Simone Martini og Lippo Lemmi, 1333, Uffici-galleriet, Firenze
Hvor dette er saksa fra:
Vaffeldagen 25. mars har svensk opprinnelse, og datoen er langt fra tilfeldig. 25. mars er nemlig den dagen da man tradisjonelt har feiret Marias budskapsdag – altså den dagen Maria fikk beskjed av engelen Gabriel om at hun var gravid med Jesus. Men hva har det med vafler å gjøre?
Forklaringen skal være at Maria i tidligere tider ble omtalt som ”vår fru”. Budskapsdagen var ”vårfrudagen” – og det ble altså til ”våffeldagen”. Et slags bevis på at det er sant er at folk i Skåne ikke fikk den samme tradisjonen. Og der heter dagen ”fruedag”, som på dansk.
En like sannsynlig forklaring kan kanskje være at det i slutten av mars begynte å bli litt mer tilgang til både egg og melk etter mange magre vintermåneder, og at feiringen av denne dagen var en kjærkommen anledning til å kose seg litt.
Vaffelhistorie
Begynnelsen til vafler kan spores helt tilbake til det gamle Hellas. Grekerne stekte flate kaker mellom to varme metallplater, som hadde varmeisolerende håndtak av tre. Denne måten å steke på spredte seg gjennom middelalderen til store deler av Europa.
De første egentlige vaffeljern ble laget i Tyskland og Nederland på 1300-tallet. Dyktige håndverkere smidde jern som hadde det karakteristiske vaffelmønsteret. Vaflene ble vanligvis laget av bygg, og ble stekt over åpen ild eller i ovn.
Jernene ble etter hvert utstyrt med emblemer, våpenskjold og ornamenter, og var mest vanlige i den mer velstående delen av befolkningen. Det første elektriske vaffeljernet ble laget i USA i 1911. Det var ganske avansert for sin tid, og hadde termostat for at vaflene ikke skulle bli svidd.
Visste du at:
Navnet vaffel kommer fra det nederlandske ordet wafel.
En stroopwafel (opprinnelig siroopwafel (nederlandsk) er en nederlandsk kjeks som består av to tynne, harde, runde, rutemønstrede vafler med et lag søt sirup i mellom. Vaflene ble for første gang laget i Gouda i den nederlandske provinsen Zuid-Holland rundt 1810, noe som har gjort at de også er kjent som Goudse wafels.
I middelalderens Europa var det vanlig at folk skaffet seg en ekstra inntekt ved å selge vafler utenfor kirkene ved forskjellige høytider. Kampen om de beste salgsplassene var hard. Så hard at kong Charles IX av Frankrike på slutten av 1500-tallet innførte en vaffel-lov, som fastslo at det skulle være minst 4 meter mellom salgsbodene.
Den hjerteformede vaffelen som vi er vant til er en skandinaviskvariant som antagelig opprinnelig kom fra Tyskland. I andre land er det vanlig med vafler som er firkantede, store og runde eller formet som et kakestykke.
Det ser ut som de lærde strides om hvor vaflene stammer fra... godt er det i alle fall...
Faktisk første gang i livet jeg lager slike grove vafler...
Nummer tre hang fast, kanskje litt lite smør i røra?
Her blir det servert etter ønsker på menyen!
