Jordfarver; umbra

Fremdeles står det poser med pigmentpulver oppbevart i skapene på skolen. Ingen bruker det mer. Det synes jeg er veldig syn. Kunnskap om jordfarver uten giftige tilsettingsstoffer er god kunnskap å ha med seg videre i livet enten om elevene velger å satse på en kunstkarriere eller bare ønsker å bruke erfaringene sine på andre områder.

Rå umbra

Umbra er et naturlig brun eller rødbrun jordpigment som inneholder jernoksyd og manganoksyd. Det er mørkere enn de andre tilsvarende jordpigmentene, oker og sienna. 

I sin naturlige form kalles farven rå umbra. Når pigmentene varmes opp (blir kalsinert), blir farven mer intens og kalles brent umbra.

 Brent umbra

Navnet kommer fra terra d'ombra, eller jord fra Umbria, det italienske navnet på pigment. Umbria er et fjellområde i det sentrale Italia hvor pigmentet opprinnelig ble henta.  Ordet kan også ha sammenheng med det latinske ordet Umbra som betyr skygge eller i mørket.

Umbra er ikke en presis farve, men en rekke forskjellige farver, fra medium til mørk, fra gulaktig til rødlig til gråaktig. Farven på de naturlig jordpigmentene avhenger av mengden av jernoksyd og mangan i leirebunnen. Umbrapigmenter inneholder mellom 25 % mangan oksyd som er årsaken til at den er en mørkere farve enn gul oker eller sienna. 

Kunstnerfarver varierer avhengig av produsent. Ikke alle umbrapigmenter inneholder naturlige jordarter. Noen inneholder syntetisk jern og mangan oksyd som er angitt på etiketten. Pigmenter som inneholder naturlig jordarter betegnes på etiketten som PBr7 (Pigment brun 7) som følge av NCS.

Bildene under er lånt fra kilden wikipedia.

Limonite, eller hydrert jernoksid, er den grunnleggende ingrediens av jord pigmenter oker, sienna og umbra.

Tilstedeværelsen av en stor mengde mangan gjør umbra jordfarger mørkere enn oker eller sienna

Pigmentet kjent som rå umbra eller naturlig umbra kom opprinnelig fra Umbria i Italia.

En annen prøve av naturlig umbra pigment.

Umbra var en av de første pigmentene som ble brukt av mennesker. Det er funnet sammen med sot, rød og gul oker i hulemalerier fra steinalderen.

Mørke brune pigmenter ble sjelden brukt i middelalderens kunst. Kunstnere i denne perioden foretrakk lyse, klare farver som blått, gult, rødt og grønt oftere enn jordfarver.  

Umberfarvene ble ikke mye brukt i Europa før på slutten av 1400-tallet. Renessansens maler og forfatter Giorgio Vasari (1511-1574) beskrev dem som ganske nye i sin tid. 

I barokken derimot fikk disse favene stor betydning ved maling av de mørke partiene i Chiaroscuro (lys-mørk) maleri. Det var en viktig del av paletten til Caravaggio (1571-1610) og Rembrandt (1606-1669). Rembrandt brukte det som et viktig element i sin rike og komplekse brunpalett. Bruk av umbra har også flere fordeler. Det tørker raskere enn andre pigmenter, og derfor malte Rembrandt ofte grunnen med det slik at han kunne jobbe raskere, eller blanda det med andre pigmenter for å framskynde tørkeprosessen.  

Den nederlandske kunstneren Johannes Vermeer brukte umbra til å skape skygger på hvitkalkede vegger i maleriene sine fordi det ble varmere og mer harmonisk enn de som ble malt med svart pigment.

I andre halvdel av det 19. århundre gjorde impresjonistene opprør mot bruk av umbra og andre jordfarver. Camille Pissarro fordømte de "gamle, kjedelige jordfarger" og sa han hadde fjerna dem fra sin palett. Impresjonistene valgte å gjøre sine egne farvepastaer fra blandinger av rød, gul, grønn, blå og andre pigmenter, spesielt de nye syntetiske pigmentene som koboltblå og smaragdgrønt som nettopp hadde blitt tilgjengelige.

på 1900-tallet har naturlige umbrapigmenter begynte å erstatte pigmenter lagd med syntetisk jernoksyd og manganoksyd. Naturlige umbrapigmenter tas fortsatt ut av jordsmonnet på Kypros. Pigmenter som inneholder naturlige jordarter er merket som PBr7 eller brunt pigment 7.

Kilde

Rå umbra