Elevene tegner skisser og legger sin sjel i å skape en god tegneserie, akkurat som jeg.
Jeg er ikke kommet så mye lenger i visualiseringen, men noen bilder på netthinna og nye ideer er på tapetet.
"Det likna slett ikke på de magiske runetegnene!", tenkte seidkvinna.
Jeg vil tegne en ultranær rute med en som risser runer, og en eller flere ruter som viser en liste med valg på mobilen. Jeg skal gjøre kvinnene om til 2017> kvinner. Tror det passer bedre til historien... "Både kvinner og menn er redusert til en vare vi kan bestille på nettet! "
Oppgaven gikk jo ut på å lage en tegneserie på fem ruter. Hva den siste ruta skal inneholde, får fortsatt bli en hemmelighet!
I går var det en kronikk i lokalavisa som tok for seg tilsvarende framtidsvyer. Vi skal ikke ta så veldig lang reise inn i neste tidsalder heller før vi vil kunne både føle og kjenne på hvilke følger en rotobotisert verden vil få, og jeg sier ikke vil kunne få, men få! Det er helt sikkert at konsekvenser for velferd, trygghet og trivsel vil det bli!
På skolen må elevene lære seg å skape en meningsfylt fritid, å skape reelle sosiale relasjoner og å skape innhold i en hverdag uten dagligdagse gjøremål og rutinearbeid.
Tanken min bak tegneserien er at vi mennesker gjør oss sjøl overflødige i relasjoner med andre, på en måte. Vi har lenge skapt nye generasjoner med kunstig befruktning og kloning av stamceller, vi har erstatta medelever med Roboten AV1 og hjemme gjør RoboPal rent for oss. Lista er lang over saker og ting som vi ikke lenger trenger å utføre eller være delaktive i. Hva gjør det med oss som menneske? Vil bruk- og kastverdenen aldri ta en ende? Blir vi likegyldige, kyniske, beregnende, helt uten mangel på empati...
Og må vi ta etter mannen på ALLE områder? Det er områder i det såkalte mannsamfunnet* vi må forholde oss kritiske til. Hva er likestilling? Det kan vi sette et spørsmålstegn ved. Og skal menneskeverdet være det samme som likeverd? Noen normer i samfunnet er i ferd med å rakne, eller har det alltid vært ulike oppfatninger om hva menneskeverd er?
Mitt fire år gamle barnebarn viste meg via facetime stolt roboten ho hadde lagd helt på egenhånd av legobrikker. Så fin robåt du har lagd, sa jeg, det heter rotbot, fikk jeg til svar. Bare den lille replikken gir uttrykk for hvor stor avstanden er mellom oss. Jeg kunne ikke engang uttale det rett - for ho var det en sjølsagt ting å forholde seg til.
NB robot m1 (utt robåt el. råbbåt; uspes av tsjekkisk robotnik 'slave', først brukt av forfatteren K. Ccaronapek 1890—1938), så hadde jeg faktisk rett likevel!
Moren min var med på å se de første flyene i lufta, følge med på månelandingen på TV, og ho var vitne til at de første datamaskinene ble tatt i bruk.
Jeg tar datamaskinen og mobilen som en selvfølge, at nye solsystemer tilsvarende vårt, blir oppdaga og at folk lar seg fryse ned for å bli tint opp igjen om noen år. Hvilken utvikling på to generasjoner!
Hva vil mitt barnebarn oppleve? Fantasien min strekker ikke til for å kunne svare på det. Kanskje det går an å bli flue på veggen... en gang i framtida!
Dagen ble avslutta på Litteraturhuset med Thora Ørdal Mikkelborg som bokbada Gerd Brantenberg om boka Egalias døtre.
* Les det patriarkalske systemet
Etterskrift, klipp av Hadia Taijek, stortingsrepresentant og nestleder for Arbeiderpartiet, sin kronikk i Aftenposten 12.mars, med tittel Brysomme kvinner og Gutteklubben grei. Ho presiserer at det ikke handler om kjønn, men om makt, altså patriarki i denne betydningen.
Ja, en flue på veggen i fremtiden hadde ikke vært dumt. Det skjer jo så mye nytt hele tiden at man blir helt matt. Artig å følge med her på bloggen din! Ha en finfin ettermiddag og kveld :)
SvarSlett