tirsdag 28. mars 2017

Jordfarver; sienna






Sienna (fra italiensk terra di Siena, "Siena jord") er et jordpigment som inneholder jernoksyd og mangan oksyd. I naturen er pigmentet gul-brunt, og det er kalt rå sienna. Ved oppvarming blir det rødbrunt og kalt brent sienna. Det har fått navnet fra byen Siena, hvor det ble produsert under renessansen. 
Sammen med oker og umbra var sienna en av de første pigmentene som ble brukt av mennesker. Siden renessansen har det vært en av de mest brukte brune pigmentene av kunstnere.

Den første nedtegnelsen av navnet på pigmentet på engelsk var i 1760.


Brent sienna

Som oker og umbra er sienna leire som inneholder jernoksid, limonitt. I sin naturlige tilstand har den en gulaktig farve. I tillegg til jernoksyd inneholder naturlig rå sienna om lag fem prosent av manganokyd som gjør den mørkere enn oker. Ved oppvarming blir jernoksyd dehydrert og blir delvis til hematitt som gir den en rødbrun farvetone. 
Sienna er lysere i skyggen enn rå umbra som inneholder leire med jernoksyd, men som har et høyere innhold av mangan (5-20 prosent) som gjør den grønnlig brun eller mørk brun. Ved oppvarming av rå umbra blir det brent umbra som har veldig mørk brun farve. 

Pigmentet var kjent og brukt i naturlig form av de gamle romerne. Det ble utvunnet nær Arcidosso, nå i provinsen Grosseto, i sørlige Toscana. Det ble også tidligere kalt Terra Rossa (rød jord), terra gialla, terra di Siena. Under renessansen ble den av kunstteoretikeren Giorgio Vasari omtalt som Terra Rossa. Den ble sammen med umbra og oker en av standardbrunfarvene til kunstnere fra 1500-1800-tallet, inkludert Caravaggio (1571-1610) og Rembrandt (1606-1669).





På 1940-tallet var pigmentet nesten oppbrukt i Italia. Mye av dagens pigmenter hentes fra øyene Sardinia og Sicilia. Andre store forekomster finnes i Appalachene i Nord-Amerika hvor det ofte er funnet sammen med forekomster av jern. Det utvinnes også fortsatt i de franske Ardennene, i den lille byen Bonne Fontaine nær Ecordal. 





På slutten av1800-tallet startet produksjon av kunstige pigmenter med utgangspunkt i syntetisk jernoksyd. PY-43 indikerer naturlig rå sienna, PR-102 indikerer naturlig brent sienna.

Det er ingen standard for farven sienna, og navnet brukes i dag for et bredt spekter av farvetoner og nyanser. De varierer fra land til land og farveliste. Farven i ruta er fra ISCC-NBS.





Rå sienna er et gulaktig-brun naturlig jordpigment. Prøven viser farven i naturlig, rå tilstand. Den inneholder en stor mengde jernoksyd-hydroksyd og en liten mengde (omtrent fem prosent) av manganoksyd.
Denne boksen viser en variant av rå sienna fra den italienske Ferrario 1919-farvelista.





Brent sienna inneholder en stor del vannfritt jernoksyd. Den er laget ved å varme rå sienna. Jernoksydet fordamper, og endrer seg til hematitt. Det gir en dyp rødbrun farge.
Pigmentet er også kjent som rød jord, rød oker, og Terra Rossa. På Colour Index International, er pigmentet kjent som PR-102.
Denne versjonen er fra den italienske Ferrario 1919-farvelista.
Den første registrerte bruken av brent sienna som et farvenavn på engelsk var i 1853. 




Brent sienna pigment (Maerz og Paul)
Denne varianten av brent Sienna er fra Maerz og Paul "A Dictionary of Color" fra 1930. Det er betydelig lysere farve enn mørk sienna (ISCC-NBS).




Denne farveprøva viser mørk sienna farge. Denne variasjonen er fra farvelista ISCC-NBS.




Nettets sienna farve er definert i lista over X11 farver som brukes i nettlesere og web design.
Kilde

mandag 27. mars 2017

Sjekk hva jeg fant....




Dette er bare fantastisk. Jeg fikk tilsendt bilder av innlegget om funnet i Moss Avis i dag. Jeg lar dette innlegget bli fremma ettersom mer stoff om det spennende funnet til Sven Erik Thorstensen kommer meg i hende som det så fint heter... Siste nytt vil med andre ord stå øverst, så får man starte i bunn for å følge sakens gang!
Og så kan jeg få lov til å være med på søk. Hvilke muligheter blogging fører med seg!

Søndag 26. mars


Se hvilken e-post jeg fikk i dag! Dette må være denne mannens største opplevelse...
Han får ikke beholde den, men bare opplevelsen av å ha funnet den, er jo helt fantastisk!
Fra mitt svar: Den er jo helt lik den fra Fevang som jeg har en kopi av! https://www.norgeshistorie.no/romertid/teknologi-og-okonomi/0505-spesialister-pa-vakre-ting.html
Det blir sensasjon på kulturhistorisk museum! Lykke til med oppstyret! Dette er nummer 11 (er ikke helt sikker kanskje 12te,) i rekka av slike funn i Norge. Se rettelse under. Det er flere funn i Sverige. Også lenger sør i Europa, blant annet i Østerrike er det funnet berlokker.

Siste nytt fra finneren  Sven-Erik:

Hei igjen
Sendte bilde av berlokken til FA onsdag kveld. Fikk svar med en gang, at han ønsket å hente den torsdag. Gikk ikke for meg pga jobb. Så overlevering, samt befaring på funnsted, ble foretatt fredag. Han satte datering til tidlig Romertid (0-200 ad), mente det kunne være beste funn gjort med søker noen gang i Norge. Alle andre berlokker, er jo funnet av arkeologer, under utgravning av graver (med unntak av bankboks-funnet du nevner). Mitt funn veier 5,47g. (noe mindre blir det når all jord blir rensa bort).
Når man går med søker, så må man overholde norsk lov. Funn av gjenstander før reformasjon (1537), og mynt før 1650 må innleveres FA (fylkes-arkeologen). Så berlokken jeg fant, havner på museum, når den er ferdig behandla (konservert, registrert og annet de må gjøre). Riksantikvaren avgjør finnerlønn, som jeg må dele med grunneier (deltok på befaringen).
Funnsted: dyrka mark Rygge/ Østfold

Mitt svar:
Hei, regna med ar du kjente til lovverket. Takk for ny informasjon, tror som er sagt at dette må være et unikt funn. Moro! Da har jeg starta på et lite blogginnlegg, klarte jo ikke å la være... Håper du finner mer...
Beste hilsen Bjørg Nina

Og rettelser, det var ikke bare i 45 år mannen fra Fredrikstad holdt funnet sitt hemmelig, men i 71! Tallet i min hukommelse stammet fra årstallet 1945! Dessuten er jeg noe usikker på antall berlokker som er funnet i hele Norge, det var 12 i Østfold, 13 med denne! Sannsynligvis 30 i hele Norge.

Finnerens foto

Mer infor ved å skrive berlokk i søkerfeltet!




Jordfarver; oker




Oker (/ oʊkər / oh-kər, fra gresk: ὠχρός, ōkhrós -blek gul, blek),  er en naturlig jordpigment Det inneholder hydrert jernoksid, varierer i farve fra gul til dyp oransje gylden brun. Det er også navnet på farvene produsert av pigmentet, spesielt en lys brungul.  
En variant av oker inneholdende en stor mengde hematitt, eller dehydrertjernoksyd som har en rødaktig tone kjent som "rødoker» (gull, i noen dialekter, reddle).
Oker er en familie av jordpigmenter som inkluderer gul oker, rød oker, lilla oker, sienna og umbra. Den viktigste ingrediensen i alle okerfarver er jern-(III)-oksyd-hydroksid, kjent som limonitt som gir dem en gul farge. 



Mørk umbra
Bruken av oker har vært omfattende. Det er ikke uvanlig å finne lag av den i huler der gulvet er impregnert med en purpuraktig rød oker i en dybde på 20 cm! Vi vet ennå ikke eksakt hvorfor lagene er så tjukke. Farvestoffet er så intens at praktisk talt all den løse jorda synes å bestå av oker. Vi vet at menneskene som levde her ca. 35000-16000 før vår tidsregning  malte kroppene og dyreskinnene sine røde, smurte inn våpnene sine med pigmentet våpenog dekka gulvet i husene sine med det. De lagde en pasta av oker som ble brukt til ulike dekorative formål.

Jernoksyd er en av de vanligste mineralene som finnes i jorda, og det er mye som tyder på at pigmenter av gul- og rød oker ble brukt i forhistorisk tid og i antikken av forskjellige sivilisasjoner på forskjellige kontinenter. Stykker av abstrakt design gravert med oker er blitt funnet på fjellsiden til Blombos hula i Sør-Afrika, datert til rundt 75 000 år siden. 

I Wales er en  begravelsesseremoni fra steinalderen (datert til rundt 33 000 år før nåtid) er oppkalt etter den røde kappa som den døde ble begravd i, Red Lady of Paviland. Malerier av dyr som er malt med rød- og gul okerpigment er blitt funnet fra steinalderen ved Pech Merle i Frankrike (ca. 25.000 år gammel), og Altamira i Spania (ca. 15.000 til 16.500 f. Kr.). Hesten malt med gul oker i hula ved Lascaux er anslått til å være 17.300 år gammel.

Ifølge enkelte forskere ble røde okerpigmenter brukt i neolittiske graver for å symbolisere enten en tilbakevending til jorda eller muligens som en form for rituell gjenfødelse der farven symboliserer blod og den store Moder Jord.

I antikkens Egypt var gul forbundet med gull som ble ansett for å være evig og uforgjengelig. Huden og skjelettet til gudene ble antatt å være lagd av gull. Egypterne brukte gul oker mye i gravmaleriene, men noen ganger brukte de auripigment som ga en strålende farve, men som er svært giftig siden det blir framstilt av arsenikk. I gravmalerier var menn alltid vist med brune ansikter, kvinner i gul oker.

Rød oker ble i det gamle Egypt brukt som en rød rouge og "lipgloss" av kvinner. Okerfarva linjer ble oppdaga på den uferdige obelisken i den nordlige delen av Aswan Quarry Stone. Oker leire ble brukt medisinsk i det gamle Egypt: slik bruk er beskrevet i Ebers Papyrus fra Egypt, datert til rundt 1550 f.Kr..

Oker var det mest brukte pigmentet til å male veggene i husene rundt Middelahavet med. I antikkens Hellas, ble rød oker kalt μίλτος, Miltos (derav Miltiades, rødhårede eller rødmusset).

I antikken kom den fineste røde okerfarven fra en gresk koloni ved Svartehavet hvor den moderne byen Sinop i Tyrkia ligger. Det var nøye regulert, dyrt og preget av en spesiell forsegling, og denne farven ble kalt "forsegla Sinope". Senere ble det latinske og italienske navnet sinopia gitt til et bredt spekter av mørk rød oker. Romerne brukte gul oker i sine malerier til å erstatte gull og hudfarger, og som en bakgrunnsfarge. Det er ofte funnet i veggmalerier av Pompeii.



Bildet fra Wikipedia


De gamle pikterne, opprinnelig en keltisk stamme, malte seg selv "Iron Red"  i følge historikeren Jordanes. Hyppige referanser i irsk myte til "røde menn" (gælisk: Iron Dearg) gjør det sannsynlig at det var en praksis som er felles for kelterne på de britiske øyene, myrmalm synes spesielt å være rik på dette pigmentet i Irland.
Kilde


Hvilken farve er dette?




Mitt forslag:



Min erfaring er at når svart og gul blandes, blir det en farve med antydning av grønt, og det skal relativt mye hvitt til for å oppveie innslaget av svart. Det røde gjør at blandingsfarven kan oppleves som brun, men vet ikke hvor mye dette betyr i denne blandinga.
Mitt forslag kan minne om rå umbra:


Svaret blir gitt senere i dag på  https://www.facebook.com/forumfarge/ . Dette er en side for Forum Farge som har arrangert et seminar Tove referer til på sin blog fargene forteller.


Her er svaret: 



Over noen av svarforslagene

Mitt svar inneholder for mye gult, derav den grønne nyansen 
siden det er fifty-fifty med grønn og gul, og grønn er fifty-fifty blå og gul i G50Y ...
og nå ser jeg at jeg har skrevet feil i svaret på facebook!

Den ser jo slik ut: 

Godt det ikke var en lottogevinst som var premien!
For øvrig et mye bedre farvevalg til bruk enn mitt egentlige forslag - 
denne er jo bare vakker!


og denne mannen stiller et adekvat spørsmål 
for ren grå regnes ikke som en farve!



Jeg har meldt meg på strikkekurs




22.-24. september er det strikkefestival i Gamlebyen, og jeg har meldt meg på dette kurset. Innholdet er litt i tråd med den teknikken jeg forespeila meg bryststykket til barnebarnets bunad kan strikkes i.
Jeg får nå se om det stemmer...
Se tidligere innlegg her på bloggen.

Er det flere som er interessert i tilbudet, kan jeg nevne at det er 34 kurs å velge mellom blant annet om nålbinding og hakking, begge teknikker som nesten er gått i glemmeboka.
Facebooksiden til Strikkefestivalen.

søndag 26. mars 2017

Tur i nydelig vårvær




Gikk fire timer i dag for å få gratis frøpakke (røde åkervalmuer) og hundegodis, tre for pris av to! Greit å ha et mål for turen...



2. og 3. dam i Bjørndalen, det var folksomt der i dag, men det vises bare ikke på bildene...


fredag 24. mars 2017

Lykke om våren




Månedsbilder er temaet denne fredagen hos Blommig fredag! Nå skyter tulipaner, hyasinter og andre løkblomster i været, bortsett fra krokusen. "Where have all the crocus gone"? Her skulle hele plenen vært full av krokus, men bare et par spinkle har latt seg friste av sola som skinner...




Lykken er som våren: 

den går på jorden en kort stund for å få livet til å gro.

onsdag 22. mars 2017

Jordfarver; umbra




Fremdeles står det poser med pigmentpulver oppbevart i skapene på skolen. Ingen bruker det mer. Det synes jeg er veldig syn. Kunnskap om jordfarver uten giftige tilsettingsstoffer er god kunnskap å ha med seg videre i livet enten om elevene velger å satse på en kunstkarriere eller bare ønsker å bruke erfaringene sine på andre områder.



Rå umbra

Umbra er et naturlig brun eller rødbrun jordpigment som inneholder jernoksyd og manganoksyd. Det er mørkere enn de andre tilsvarende jordpigmentene, oker og sienna. 

I sin naturlige form kalles farven rå umbra. Når pigmentene varmes opp (blir kalsinert), blir farven mer intens og kalles brent umbra.


 Brent umbra


Navnet kommer fra terra d'ombra, eller jord fra Umbria, det italienske navnet på pigment. Umbria er et fjellområde i det sentrale Italia hvor pigmentet opprinnelig ble henta.  Ordet kan også ha sammenheng med det latinske ordet Umbra som betyr skygge eller i mørket.

Umbra er ikke en presis farve, men en rekke forskjellige farver, fra medium til mørk, fra gulaktig til rødlig til gråaktig. Farven på de naturlig jordpigmentene avhenger av mengden av jernoksyd og mangan i leirebunnen. Umbrapigmenter inneholder mellom 25 % mangan oksyd som er årsaken til at den er en mørkere farve enn gul oker eller sienna. 
Kunstnerfarver varierer avhengig av produsent. Ikke alle umbrapigmenter inneholder naturlige jordarter. Noen inneholder syntetisk jern og mangan oksyd som er angitt på etiketten. Pigmenter som inneholder naturlig jordarter betegnes på etiketten som PBr7 (Pigment brun 7) som følge av NCS.
Bildene under er lånt fra kilden wikipedia.





Limonite, eller hydrert jernoksid, er den grunnleggende ingrediens av jord pigmenter oker, sienna og umbra.



Tilstedeværelsen av en stor mengde mangan gjør umbra jordfarger mørkere enn oker eller sienna



Pigmentet kjent som rå umbra eller naturlig umbra kom opprinnelig fra Umbria i Italia.
En annen prøve av naturlig umbra pigment.



Umbra var en av de første pigmentene som ble brukt av mennesker. Det er funnet sammen med sot, rød og gul oker i hulemalerier fra steinalderen.

Mørke brune pigmenter ble sjelden brukt i middelalderens kunst. Kunstnere i denne perioden foretrakk lyse, klare farver som blått, gult, rødt og grønt oftere enn jordfarver.  
Umberfarvene ble ikke mye brukt i Europa før på slutten av 1400-tallet. Renessansens maler og forfatter Giorgio Vasari (1511-1574) beskrev dem som ganske nye i sin tid. 

I barokken derimot fikk disse favene stor betydning ved maling av de mørke partiene i Chiaroscuro (lys-mørk) maleri. Det var en viktig del av paletten til Caravaggio (1571-1610) og Rembrandt (1606-1669). Rembrandt brukte det som et viktig element i sin rike og komplekse brunpalett. Bruk av umbra har også flere fordeler. Det tørker raskere enn andre pigmenter, og derfor malte Rembrandt ofte grunnen med det slik at han kunne jobbe raskere, eller blanda det med andre pigmenter for å framskynde tørkeprosessen.  
Den nederlandske kunstneren Johannes Vermeer brukte umbra til å skape skygger på hvitkalkede vegger i maleriene sine fordi det ble varmere og mer harmonisk enn de som ble malt med svart pigment.

I andre halvdel av det 19. århundre gjorde impresjonistene opprør mot bruk av umbra og andre jordfarver. Camille Pissarro fordømte de "gamle, kjedelige jordfarger" og sa han hadde fjerna dem fra sin palett. Impresjonistene valgte å gjøre sine egne farvepastaer fra blandinger av rød, gul, grønn, blå og andre pigmenter, spesielt de nye syntetiske pigmentene som koboltblå og smaragdgrønt som nettopp hadde blitt tilgjengelige.

på 1900-tallet har naturlige umbrapigmenter begynte å erstatte pigmenter lagd med syntetisk jernoksyd og manganoksyd. Naturlige umbrapigmenter tas fortsatt ut av jordsmonnet på Kypros. Pigmenter som inneholder naturlige jordarter er merket som PBr7 eller brunt pigment 7.
Kilde


Rå umbra