Sienna (fra italiensk terra di Siena, "Siena jord") er et jordpigment som inneholder jernoksyd og mangan oksyd. I naturen er pigmentet gul-brunt, og det er kalt rå sienna. Ved oppvarming blir det rødbrunt og kalt brent sienna. Det har fått navnet fra byen Siena, hvor det ble produsert under renessansen.
Sammen med oker og umbra var sienna en av de første pigmentene som ble brukt av mennesker. Siden renessansen har det vært en av de mest brukte brune pigmentene av kunstnere.
Den første nedtegnelsen av navnet på pigmentet på engelsk var i 1760.
Brent sienna
Som oker og umbra er sienna leire som inneholder jernoksid, limonitt. I sin naturlige tilstand har den en gulaktig farve. I tillegg til jernoksyd inneholder naturlig rå sienna om lag fem prosent av manganokyd som gjør den mørkere enn oker. Ved oppvarming blir jernoksyd dehydrert og blir delvis til hematitt som gir den en rødbrun farvetone.
Sienna er lysere i skyggen enn rå umbra som inneholder leire med jernoksyd, men som har et høyere innhold av mangan (5-20 prosent) som gjør den grønnlig brun eller mørk brun. Ved oppvarming av rå umbra blir det brent umbra som har veldig mørk brun farve.
Sienna er lysere i skyggen enn rå umbra som inneholder leire med jernoksyd, men som har et høyere innhold av mangan (5-20 prosent) som gjør den grønnlig brun eller mørk brun. Ved oppvarming av rå umbra blir det brent umbra som har veldig mørk brun farve.
Pigmentet var kjent og brukt i naturlig form av de gamle romerne. Det ble utvunnet nær Arcidosso, nå i provinsen Grosseto, i sørlige Toscana. Det ble også tidligere kalt Terra Rossa (rød jord), terra gialla, terra di Siena. Under renessansen ble den av kunstteoretikeren Giorgio Vasari omtalt som Terra Rossa. Den ble sammen med umbra og oker en av standardbrunfarvene til kunstnere fra 1500-1800-tallet, inkludert Caravaggio (1571-1610) og Rembrandt (1606-1669).
På 1940-tallet var pigmentet nesten oppbrukt i Italia. Mye av dagens pigmenter hentes fra øyene Sardinia og Sicilia. Andre store forekomster finnes i Appalachene i Nord-Amerika hvor det ofte er funnet sammen med forekomster av jern. Det utvinnes også fortsatt i de franske Ardennene, i den lille byen Bonne Fontaine nær Ecordal.
På slutten av1800-tallet startet produksjon av kunstige pigmenter med utgangspunkt i syntetisk jernoksyd. PY-43 indikerer naturlig rå sienna, PR-102 indikerer naturlig brent sienna.
Det er ingen standard for farven sienna, og navnet brukes i dag for et bredt spekter av farvetoner og nyanser. De varierer fra land til land og farveliste. Farven i ruta er fra ISCC-NBS.
Rå sienna er et gulaktig-brun naturlig jordpigment. Prøven viser farven i naturlig, rå tilstand. Den inneholder en stor mengde jernoksyd-hydroksyd og en liten mengde (omtrent fem prosent) av manganoksyd.
Denne boksen viser en variant av rå sienna fra den italienske Ferrario 1919-farvelista.
Brent sienna inneholder en stor del vannfritt jernoksyd. Den er laget ved å varme rå sienna. Jernoksydet fordamper, og endrer seg til hematitt. Det gir en dyp rødbrun farge.
Pigmentet er også kjent som rød jord, rød oker, og Terra Rossa. På Colour Index International, er pigmentet kjent som PR-102.
Denne versjonen er fra den italienske Ferrario 1919-farvelista.
Den første registrerte bruken av brent sienna som et farvenavn på engelsk var i 1853.
Brent sienna pigment (Maerz og Paul)
Denne varianten av brent Sienna er fra Maerz og Paul "A Dictionary of Color" fra 1930. Det er betydelig lysere farve enn mørk sienna (ISCC-NBS).
Denne farveprøva viser mørk sienna farge. Denne variasjonen er fra farvelista ISCC-NBS.
Nettets sienna farve er definert i lista over X11 farver som brukes i nettlesere og web design.
Kilde
Kilde
.JPG)
