Tirsdag

Den fantastiske lenka Gleipne

Navnet for tirsdag på arabisk, gresk, hebraisk og portugisisk er «tredje dag».
Tirsdag har fått navnet sitt fra den norrøne guden Ty.
I den romerske kalenderen er tirsdagen dies Martis, oppkalt etter den romerske guden Mars
Tyr har ellers gitt navn til den andre dagen i uka, tirsdag, som heter tisdag på svensk og tysdag på nynorsk. Tyr var krigsgud i germansk og norrøn mytologi, og da germanerne oversatte det  latinske navnet på tirsdag, Martis dies, krigsguden Mars dag, ble denne dagen til det norrøne Týs-dagr.
Týr eller Tívar er samme navn.

Jeg har i grunnen aldri kjent spesielt godt til guden Tyr - og siden denne dagen er hans, og jeg har starta ferien med å publisere en serie om dagenes navn, kan jeg gå litt grundig inn i stoffet som finnes om han. OBS!!  Jeg har visst et tidligere innlegg om runen hans (oppdaga det ved søk på google - det står faktisk over Store norske leksikon på lista!!), men kunnskap sitter ikke alltid fast når det læres for første gang. Glemmeboka sluker så altfor mye av det. Læring er gjentakelse, gjentakelse, gjentakelse, gjentakelse - ikke bare med klipp og lim, men ved handling i det små, ved å legge brikke på brikke, stein på stein...

Det nordiske gudenavnet Tyr stammer kanskje opprinnelig fra det indoeuropeiske ordet *deyewos, som er relatert til den indoeuropeiske himmelguds navn *Dyews, og er det samme ordet som ordet Dyaus i sanskrit og det  greske Zevs. Zevs er det eneste gudenavnet i gresk mytologi vi vet med sikkerhet har en  indoeuropeisk rot, nemlig *Dyews, også *Dyews pHter, som kan sammenliknes med Dyaus Pitar på sanskrit, og Jup(p)iter, opprinnelig Deus Pater, «Himmelfaren» eller «Gudefaren» på latin.
Tyr het Týr på norrønt, og navnet kom fra det germanske Tiwaz. Tyr er det eneste norrøne gudenavnet som representerer et opprinnelig indoeuropeisk grunnord som kan bety «gud», «dag» eller «himmel». Tyr er derfor sannsynligvis en yngre variant av indoeuropeisk himmelgud, selv om mange av hans funksjoner og betydning ble overtatt av Tor (Þórr), som tordengud, og Odin som fryktinngytende krigsgud, i jernalderen.jTyr har beholdt den norrøne formen Tyr både på svensk og dansk. Det islandske týr (i flertall tívar) brukes også som fellesnavn for «gudevesen», altså æser.
Tyr eller Ty er i den norrøne mytologien krigsguden – han som rår over hvem som skal vinne i strid. I Snorres Edda leser vi at æsene skulle binde Fenrisulven, men ingen lenker holdt...

Til slutt lagde noen dverger en lenke kalt Gleipne, av lyden av kattepoter, kvinnens skjegg, fjellets røtter, bjørnens sener, fiskens pust og fuglens spytt. Denne lenken var glatt og myk som et silkebånd, men ufattelig sterk.

De viste den til Fenrisulven og ba ham prøve å slite den i stykker. Ulven mistenkte at de ville lure ham, så han forlangte at en av dem skulle legge hånda i munnen hans som pant på at det var gjort uten svik. Gudene nølte, men til slutt gikk Tyr fram og la høyre hånd i kjeften på ulven.
Fenrisulven ble bundet, og da han så forsøkte å komme seg løs, var han fanget. Lenka ble sterkere dess mer han stemte imot, og strammere dess mer han strevde. Da lo alle gudene, bortsett fra Tyr som hadde mistet hånda.

Tyr dør under Ragnarok da han slåss mot Garm, og de to dreper hverandre.

Tyr var også gud for ære, rettferdighet og tinget. Tyr opptrer dessuten i gudediktet Hymekvadet i Den eldre edda der han hjelperr Tor med å skaffe et bryggekar som er stort nok til at det kan brygges øl til alle gudene på én gang. I følge Snorre og Den yngre Edda er Tyr sønnen til Odin, mens han i Hymeskvadet er sønnen til  jotnen Hyme. Tyr og Tor kan også være det tvillingparet som opptrer med store økser på danske helleristninger og som i fellesskap het Øl.

Kilde

Kilde