Blomstrende fredag; Å andra sidan!

Det betyr vel på en annen side??? Det mener i alle fall jeg...., men på en annen side... (litt kryptisk) muligens... den andre sida

... av hva?

Medaljens bakside?

På jubilemusmedaljen for frigjøringen i 1814 er det eik som pryder baksiden. Se etterskriften!!!

Denne bildet tok jeg på siste Blogger´s Sunday Walk i høst.

Førstkommende søndag arrangeres vinterens BSW.

Bli med!

This picture was taken during the last Blogger's Sunday Walk in October. 

The coming Sunday the winter BSW will be held. 

Join us!

More information under the label and the tab Blogger´s Sunday Walk.

PS

Vi ble på nytt egen nasjon i 1814 da Danmark overlot fastlandet til en union med svenskene. Denne unionen varte fram til 1905. På attenhundretallet vokste det fram en stor nasjonalromantisk holdning blant oss som folk, og vi fikk som "svar på tiltale" en samfunnsrelatert og kanskje litt kritisk litteratur og drama servert, blant annet av en av våre store navn, Henrik Ibsen. Han, for å bruke et moderne uttrykk, lanserte at "vi nordmenn var oss sjøl nok".  

At vi er oss sjøl nok sitter langt inni hjerterota fremdeles. The Guardien har en artikkel som belyser nettopp hvordan dette påvirker oss 200 år etter.

De skandinaviske landene blir sett under lupen, og det spørres om hva all rikdom, likestilling og velferd har gjort med oss som nasjoner. 

Her er svarene, medaljens bakside:

It was interesting to observe the different reactions to my piece. The Finns were pretty cool; the Swedes, pedantic but resigned; the Danes did get a little fighty; the Icelanders were irritated not to have been given more attention; but the Norwegians, boy, they were not happy.Kilde

Med andre ord, vi var rett og slett temmelig ergelige, sure og sinna!
Mentaliteten blant oss skandinaver er mer ulik enn hva jeg ville tro.
Karakteristikken lot altså til å stemme. Folk fra Sverige oppfattes som kvasi-totalitære, fra Norge som isolerte, fra Finland som tabubelagte og danskene som sjåvinistiske greenwashers.
Hvorfor skal vi nordmenn ta alt så alvorlig og seriøst, hvorfor ikke se litt humoristisk på hvordan vi blir betrakta fra utsida, eier vi ikke det spor av sjølironi?
Så viser det seg også at språket vårt har fått ulike dimensjoner. I Norge skiller vi nemlig mellom på den andre sida eller på en annen side, det første er bokstavlig og konkret, den andre har en overført betydning, er abstrakt. Det er en nyanse i språket vårt som vi kanskje er alene om å ha?
Jeg må dra litt på smilebåndet over bildevalget de har gjort som skal illustrere de ulike landene. Her har vi Ola Nordmann med lusekofte og dølahest foran ei tjæra koje. Er dette vårt ansikt utad?
DS

PS Kanskje ungdommen ikke skiller mellom på en annen side og på den andre sida(en), for se her: 

Denne ble vist på en konferanse jeg nettopp har deltatt på! Les teksten! DS