Vår lille gudinne er klar for verden

I dag har Saga sett dagens lys....
Tirsdagsbarn blir lett på tå!

I Skaldediktningen er begrepet «Odins hustru» en vanlig dikterisk betegnelse for Jorden. Jorden kan i norrøn diktning bli nevnt som Jörð (Jord), Fjörgyn (Fjorgyn eller Fjorgvin, betydningen er «jord», Hlóðyn (Lodyn, også et annet navn for «jord») og Hlín (Hlin, også antatt som et annet navn for Frigg). Fjorgyn er i den norrøne mytologien jordens gudinne, og hun er en av Odins hustruer og er mor til Tor. Fjorgyn lever sammen med broren Fjorgynn i et søskenekteskap. Sistnevnte er rett og slett en maskulin form for Fjorgyn, og er tidvis nevnt som Friggs far. De fleste gudinner i den norrøne gudeverden er så abstrakte at de ble brukt som kvinnenavn i kjenninger. De fleste av dem er knyttet til kjærlighet og fruktbarhet, og knyttes da til Frøya. Fremst står Frigg, Odins hustru og Balders mor, og kan lettere sammenlignes med Juno enn Venus. I Voluspå kalles hun Lin, men knyttes også til andre navn. I Grimnesmål kalles hun Saga som har samme ordrot som «å si» eller "å se", det vil si at hun er sannsigerske, hun kan spå. 

Det kan være en  sammenheng mellom figuren Nerthus, som kun Tacitus er kilden til, og andre figurer (særlig de som kan telles blant vanegudene) som er nedtegnet i norrøne opptegnelser om norrøn mytologi på 1200-tallet, også Frigg. På grunn av mulige etymologiske forbindelser har den norrøne guden Njord blitt foreslått som ektefelle til Nerthus. I «Loketretten», et kvad fra Den yngre Edda, er det sagt at Njord skal ha blitt far til barn med sin egen søster. Denne søsteren kjennes ikke ved navn. Også hans barn, Frøy og Frøya, kan i utgangspunktet ha vært én guddom, og i senere tradisjoner blitt splittet i en hunkjønns- og en hankjønnsvariant.

Njord og barna hans, Frøy og Frøya, er alle guddommer for fruktbarhet og grøderikdom. Filologene har forsøkt å koble den norrøne guden Njord som er hankjønn, med nordgermanske Nerthus som er  hunkjønn, og viser til at disse to opprinnelig var den samme. Det er mulig at Tacitus har misforstått kildene sine: i fruktbarhetskulter er det gjerne et gudepar av begge kjønn, eller i det minste en androgyn, tvekjønnet guddom som senere splittes i to kjønn; Njord og hans søster har likelydende navn som mytologisk er opphavet til nok et søskenpar, Frøy og Frøya. Navnene deres er samnavn som betyr Herre og Herskerinne. I løpet av tidlig vikingtid overtar Frøya for Frigg som den store fruktbarhetsgudinnene i Skandinavia. Frigg hører ikke til vanene som er et rent nordisk fenomen, og mens Frigg ble oppfattet som den elskelige husfrue, er vanegudinnen Frøya langt mer kompleks. Hun knyttes til den fysiske kjærlighetsakten, men også trolldom og spådom - og krig. Hun er den som mest gir gjenklang av oldtidens modergudinne.

Saga er av Åsgårds ætt. Hun er gudinne for runer og dikting, knytta til Odin. Hun har ingen fiender eller rivaler. Faren var sannsynligvis Hymir og moren Ran. Søstre var Grolp, Greip, Angeyja, Eisla, Eyrsjafa, Atli, Jarnsaxa. Tyr var sønnen hennes, Heimdal nevø og Siv niese.
Navnet hennes betyr historie.
Saga er utrolig sterk og vital og har stor motstandskraft med tanke på skade og er gitt et fortryllende langt liv. Hun har evne til å blande mjød som får guder og dødelige til å slappe av, og hun kan inspirere dem med innsikt i poesiens verden.
Saga overlevde neppe Ragnarok.

http://www.marvunapp.com/Appendix/sagathor.htm 

Ringen Saga får er min. Jeg fikk den sannsynligvis til dåpen. Det er ekstra stas å gi noe som jeg har tatt vare på så lenge, og jeg håper den vesle jenta også vil sette stor pris på den etter hvert!

I Saga fra Valhall raser snøstormer over verden midt på sommeren. Menneskeheten trues av ødelagte avlinger, sult og frost. Er det Ragnarok, verdens undergang, som er i anmarsj?

En fortelling av Johanne Hildebrandt

http://friggspinn.blogspot.no/2012/02/tor.html