Månedens blomst; September, asters

Med sin frodige tekstur, rike nyanser og skjønnhet, er det lett å se hvorfor asters lenge har hatt en tilknytning til magiske krefter. I antikken ble det antatt at når kronbladene til asters brant, kunne duften drive bort det onde. I dag er denne septemberblomsten kjent som en talisman for kjærlighet og et varig symbol på eleganse.
Disse 'buskene' står foran innganen til G-blokka der jeg har elever i valgfag ungdomsbedrift.

Høstasters

Asters er hardføre stauder som blomstrer om høsten i ulike farger og høyder. De gir farge for oss og en kilde pollen for bier og andre pollinatorer sent i sesongen.
Hovedtypene av asters er New York (Aster novi-belgii) og New England (Aster novae-angliae). New York har generelt en tendens til å være kortere enn New England. Begge kommer i en rekke farger fra rødt til lilla, blå til hvit og gir et flott supplement til fargene på høsten.
Calico aster (lateriflorus horizontalis), har fått navnet pga utseendet. Planten har mange små rosa og hvite blomster. Den kan bli en til to meter høy, og er derfor kalt horisontale asters. De er funnet voksende vilt med mørke blader, kalt Lady in Black.
Plant asters i god, løs jord. Som de fleste andre planter liker den ikke å bli fuktig på føttene, fryse eller tørke ut. Plant minst en fot fra hverandre for de korte sortene, tre meter fra hverandre for de høyere. Gjødsle med en fjerdedel til en halv kopp med organisk gjødsel tidlig i sesongen. Noen av de høye New England astersene kan trenge å bli bindt opp. Alternativt, kan de klippes tilbake med en tredjedel på forsommeren for å fremme kortere, buskete vekst.

Siden de fleste er dyrket og solgt i potter, kan de bli plantet i løpet av sesongen. Hvis plantene krever flytting eller deling, gjøres det i mai idet de nye skuddene dukker opp. Hvis de vokser godt, kan asters overleve to til tre år.
Kan bli angrepet av pulveraktig mugg - en hvitaktig vekst som kan vises på blader fra slutten av juni eller juli og utover, hovedsakelig på New York varianter.