Denne posten er blitt lagt inn automatisk og må fullføres når jeg ommer hjem igjen!
Primstaven markerer de viktigste faste helligdagene i vårt land i katolsk tid, altså før 1536. Disse helligdagene gikk av bruk bare gradvis. Enkelte markeres fort-satt, som St. Hans og Olsok.
Til tross for den katolske tilknyt-ningen var primstaven i bruk mange steder til utpå 1800-tallet.
Primstaven ble skåret ut av ei trefjøl formet som et sverd eller et brett med håndtak.
Primstaven har en sommerside (fra 14. april) og en vinterside (fra 14. oktober).
Hakk langs kanten markerer dagene, eventuelt også ukene. Hver av de viktigste faste hellig-dagene er markert med en figur.
Symbolene var ikke faste. Man valgte figurer som man syntes passet best for en selv og som i tillegg var lette å skjære i tre.
Man valgte også selv hvilke merkedager man ønsket å legge inn. Mindre viktige merkedager ble utelatt på enkelte primstaver.
Primstaven var en evighetskalen-der som ikke tok hensyn til skuddår. Den viste heller ikke hvilken ukedag det var.
Derfor ble primstaven ikke brukt som kalender, men som en «huskelapp» for når de ulike merkedagene falt i forhold til hverandre.
Primstaven viser ikke de beve-gelige helligdagene som blir bestemt av påska, dvs. tiden fra fastelavn 7 uker før og til pinse 7 uker etter påske.
Prim i primstav kommer av det latinske ordet prima i betydning «gyllentall», dvs. årets nummer i den 19-årige månesyklusen. Likevel fins «gyllentall» ikke angitt på norske primstaver.
Kalenderstaver av forskjellig art er kjent over store deler av Europa. Den svenske kalles runstav og bestemmer ukedagen ved hjelp av gyllentall.
I Norge er ca. 650 primstaver fra eldre tider bevart. Utskjæringene gjorde at primstaven også var en prydgjenstand. Derfor ble den tatt godt vare på.
Love to heAR FROM YOU dearest Vilt og Vakkert. I feel better now, but walking so much I need a little more strenght. Working on it.The sun is shining again. Love: Julia/bb :)))
SvarSlett