Tiriltunge
Den gamle antagelse var at navnet kom av verbet tire, dvs.lyse, samme ord som vi har i sir og sirlig, men profesor Rolf Nordhagen, som blant annet også studerte plantenavn, har påvist et motiv som går igjen i flere norske plantenavn, nemlig kjernestikken, som kalles tiril. Tirilungens stive stilk kan minne litt om tirilen med trekorset nederst når man tar med den utbredte blomsterstanden. Vi noterer med det samme at det er tiriltungen som har gått av med det fine gamle plantenavnet lotus som helt siden oldtiden har vært brukt om mange forskjellige planter - Homers lotofager (lotusspisere) spiste dadler, mens egypterne brukte ordet om vannliljer.
Kilde: Levende ord av Johan H Rosbach
Nok en gang må jeg stille meg uforstående til hva som er skrevet i denne boka: Tirilungens stive stilk kan minne litt om tirilen med trekorset nederst når man tar med den utbredte blomsterstanden. Hva menes med det?
En nydelig blomst,
SvarSlettmen jammen ikke godt å si hva som menes med den forklaringen...