Venus Verticordia og sommersolverv

Venus Verticordia
Dante Gabriel Rossetti
1863-68
82 x 69 cm
oil on canvas

Russell-Cotes Art Gallery og Museum, Bournemouth

Festen Venelaria ble feiret til ære for Venus Verticordia (Venus the Changer of Hearts) den som beskytter mot fornuften. Et tempel ble bygget til henne i Roma i 114 f. Kr. og innviet hver 1. april etter instrukser fra Sibyllenes bok om å minnes de tre vestalinnens jomfrulighet.
De romerske kvinnene fjernet smykkene på statuen av Venus, vasket henne og pyntet henne med blomster. De badet i de offentlige badene med kranser av myrt i hendene. Det ble en dag da kvinnene kunne søke råd hos gudinnen angående forholdet til sine menn.

Kilde: Wikipedia

Venus var opprinnelig en italisk gudinne for hagebruk og åkerbruk. I senere tider ble ho identifisert med den greske kjærlighetsgudinna Afrodite. I keisertiden ble Venus dyrka i flere utgaver. Under namnet Venus Genetrix ble ho dyrka som mor til heroen Aeneas - romerne sin stamfar. Aeneas var ikke udødelig (ikke guddommelig). Under navnet Venus Felix ble ho dyrka som lykkebringer, og under navnet Venus Vericorda var ho verner av kvinnens møydom.
Venus ble også kalt Hagens Frue. Det var snakk om urtehager, særlig med medisinplanter, og Venus var altså vernegudinne for slike urtehager.

Kilde: http://www.geocities.com/anedregaard/gresk/grmytv.html

Flere flotte bilder av Venus/Venere Midnight Muse Art: http://www.midnight-muse.com/1aphrodite.htm

Sommersolverv

På den nordlige halvkulen inntreffer sommersolverv enten på 20. eller 21. juni.
Under jernalderen mellom år 0 og 500, grovt regnet, samlet ungdommene seg og reiste en enhøy (samme som høytid) pyntet med løv, blomster og bånd. Alle danset rundt stangen hele natten under sommerhimmelen. Det er en gammel skikk at møyene på midtsommersdag ved middagstid flettet en krans av ni slags blomster som de bar på hodet som en krone på livet, og de la blomsterkransen under hodeputa kommende natt for å drømme om sin kommende ektemann. Urtene har vanligvis nådd sitt høydepunkt på denne tiden av året, de har mest kraft og virkning. I Wales blir denne dagen kalt " Innhøstingsdagen". De keltiske druidene samlet også sine hellige urter inn denne dagen, spesielt misteltein som ble hengt opp for å tørke til kommende seremonier. Lavendel og verbena er også sommersolverv-blomster.

Drømmeputen

Der ligger Pigen om Jonsoknat
– Og drømmer saa sød en Drøm:
Da træder for lukkede Øine brat
– Beileren ung og øm…”

Jørgen Moe

Ilden som heter brisigr, ble tent ved sommersolverv på berg og på fjell langs kysten. Flammene skapte i nattens mørke mange uavbrutte rekker med skinnende lyspunkter i havet, som godt kunne likne Frøyas smykke, brisingamen. I Norden hadde Frøyas prestinner, som hovedsaklig bestod av kongsdøtre, i oppgave å vokte den hellige ilden. Se http://www.obadja.no/08_vesta_og_nonnene.htm
Et sølvbeger som ble kalt Minni, var helliget Frøya, og det skulle drikkes av sist ved alle gilder. Den siste skålen skulle vies henne.
Under festen ble det sunget mansogr, kjærlighetssanger.
En gammel skikk er å samle dugg ved midtnatt. Det mente man skulle ha en legende effekt.