Dette er klipp og lim fra Dagblad Magasinet
Er dette samme farge?
Før fantes ofte bare to ord for alle verdens farger.
6. februar 2007
Forfatter Astrid Meland
TURKIS, MINTBLÅ OG SJOKKROSA. Og hvem husker ikke favoritten cerise? Peach. Lilla. Rosa. Indigo. Rød. Grått. Fersken. Eggehvit. Oransje. Purpur. Magenta. Isblått. Marine.
Cyan. Aprikos. Fiolett. Svart. Hvitt. Brunt. Sølv. Gull. Antikk.
I dag har vi hundrevis av ord for farger. Flest er det nok i malerbutikken, hvor det finnes tusenvis av varianter som trenger navn. Der går det i mokka, plomme, eggeskall, surf og lime når malingen skal blandes.
MEN DET ER IKKE true colors vi snakker om lenger, ikke på norsk i alle fall. I mange språk fantes det opprinnelig bare to ord for alle verdens farger. Det ene fargeordet omfattet svart og de kalde fargene, altså grønn og blå. Det andre begrepet omfattet hvit og de varme fargene, rød og gul. De to ordene for lyst og mørkt ble altså brukt for å indikere fargen på alt.
Ved Berkeley i California har forskere jobbet i over 30 år med å kartlegge ordene vi har for farger. Professor Paul Kay er pioneren. Sammen med en rekke forskere har han studert verdens språk og sammenfattet det på nettsiden The World Color Survey.
Han forteller at mange av språkene med kun to fargeord nå er utryddet. Men det finnes fortsatt språk med tre eller fire ord på fargene, mens det i engelsk finnes ti eller flere ord for farger.
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Språket Yacouba på Elfenbenskysten har bare tre ord for farger, det samme har Be\'te\' i samme land og Ejagam i Nigeria, sier Paul Kay til Dagbladet.no.
Dette fant forskerne ut ved å dra ut i verden med sine fargekart med 320 farger. Tusenvis av mennesker er spurt om å sette navn på fargene på over 100 ulike språk.
- Enkelte språk, som baskisk, bretonsk og irsk, skjelner ikke mellom grønt og blått, hva betyr det?
- Historisk har de fleste keltiske språkene ikke skilt mellom grønt og blått, og det gjelder dermed også irsk. I hvilken grad dagens irsktalende befolkning kan ha utviklet eller lånt ord for å skille mellom grønt og blått, og hvor mye det brukes i forhold til gamle ord for grønt og blått, det vet jeg ikke, sier Kay.
- I tidlig latin, og antakelig også i klassisk latin, hadde man ikke forskjellige ord for grønt og blått. Ordet viridis betydde grønt eller blått, fortsetter han.
EN DEL afrikanske folkegrupper som lever med omgivelser i tropisk fargeprakt, har tallrike betegnelser for hvitt, men er språklig mindre opptatt av de øvrige fargene.
Andre afrikanske folkegrupper har utviklet over hundre fargeord for brune farger som kjennetegner ting som for dem er livsviktige.
- Culinaspråket i Peru og Brasil har fire ord for fargene, mens de fleste innfødte språk i Amerika har fem ord. Og dette gjelder nok antakelig de fleste språk i verden. For husk at de fleste språkene ikke er skriftspråk, sier Kay.
FARGENE HAR KOMMET TIL OSS på forskjellige tidspunkter. Oransje kom til Europa på 1500-tallet med appelsinen. Ordet kommer fra det persiske ordet naräng, en bitter appelsin. I dag betyr ikke ordet appelsin lenger, men betegner gulrøde fargetoner.
Lilla kommer også fra persisk, nemlig fra ordet for syrin, som er lilak. Og det samme skjedde med ordet for syrin, det ble frakoblet sin opprinnelige mening, og betegner i dag fargen.
Det tok lang tid før vi utviklet abstrakte begrep for fargene. Grekerne gjorde det ikke. De brukte flere blå fargestoffer, men hadde ingen abstrakt betegnelse for blått. De refererte til kyanos, i dag cyan, som blåsvart, glinsende hårprakt.
FARGESPRÅKET utvides med den teknologiske utviklingen, mener forskerne. Eldre språk ser ut til å bruke fellesord på ulike farger, mens i nyere språk splittes det opp. Forskerne kaller språkene som ikke skiller mellom grønt og blått for GRU-språk. Det viser seg imidlertid i mange tilfeller at GRU-språk over tid utvikler ord for eksempel for å skille mellom grønn og blå. Og denne utviklingen fortsetter, og man begynner å bruke ord for lilla, brun, så rosa, oransje og grått.
I boka «Basic Color Terms: Their Universality and Evolution» skriver Kay og kollega Brent Berlin at man kan dele inn verdens kulturer i sju ulike nivå når det gjelder språk og farger. På det første nivået har språkene bare ord for fargene svart og hvit, eller lyst og mørkt. I fase sju har man mer enn seks grunnord for farger.
- Dere skriver her at det er en sammenheng mellom antallet ord på basisfarger og hvor kompleks kulturen er. Betyr det at kulturer med få ord for farger er primitive?
- Jeg vil ikke bruke ordet primitiv. Jeg tror i grunnen ikke dette forteller oss så mye. Etter fransk standard, er engelsk «primitivt» fordi språket har bare ett ord for stol, og det dekker både chaise og fauteuil. For engelsktalende og amerikanere kan fransk fremstå som primitivt. De har bare ett ord for saus, som dekker både sauce og gravy.
Kilde
