Gårsdagens middag hjemme tilberedt av Herren i huset!
Laks med frokostsalat og gulrøtter...samt potet!
Utklippet over er henta fra en artikkel i VG.
Fransklæreren og jeg er i ferd med å gjenoppta internasjonalisering inklusive studieturer til en fransk skole i Arles, og i den anledning kom jeg på en spesiell, for meg....episode under avskjedsmiddagen vi lærere i Comeniussamarbeidet mellom Romania, Italia og Spania hadde. Vi hadde bestilt bord på restaurant Dronning Maud i Oslo, rettene var servert, og vi hadde starta å spise. Plutselig tar min italienske kollega og napper til seg noe av maten på tallerkenen min. Jeg forsto ingenting. Å ta og smake på en annens mat uten å spørre først er jo uhørt for oss nordmenn, og det er jo heller ikke god kutyme å spørre om det i formelle selskap. Overraskelsen har jeg egentlig aldri helt glemt, og så viser det seg at det slett ikke er uhøflig i Frankrike eller Italia.
Det er jo nettopp dette internasjonalisering kan bidra til, å bli kjent med hverandres kulturer, skikk og bruk.
Interessant :-))
SvarSlettJeg må spørre datteren min som er fransk lærer, og som elsker fransk kultur... i Tyskland er det utenkelig å ta noe bort fra naboens tallerken... bortsett fra ektemannen eller den beste vennen, men bare spurte.
Hilsen til deg. Jeg ønsker deg en riktig god dag.