Primstaven, KYNDELSMESSE

2 februar feires KYNDELSMESSE også kalt LYSMESSE. Kyndel kommer av det latinske navnet på lys (candelæ, 'kjerte, lys', norrønt kyndill, et ubeslekta ord med betydningsinnhold fra candela som også går igjen i kandelaber - stor lysestake som blir båret i prosesjon fra kirken). Dagen kalles også Marias renselsesfest. Den var ikke hellidag hos oss før 1770. 

Som katolsk fest blir den holdt til minne om Jesu fremstilling i tempelet; jfr. 3 Mos 12, renselsesofferet. 
Det er en av årets viktigste merkedager. Da er halve vinteren gått, korn og fôr skal være "halvgitt", og bjørnen snur seg i hiet. Det var vanlig tro at man da kunne vente en uværsperiode: kyndelsmesseria, kyndelsmesserykkjen eller kyndelsmesseknuten. Mildvær kunne være et godt tegn, men fra Nord-Trøndelag og nordover var godt og mildt vær på denne dagen et dårlig merke for året, i Sør-Norge det motsatte. På Vestlandet sa de at «kyndelsmess tøyr gir frose korn og rote høy». 
Det er 40 dager siden julaften om det skulle være av interesse å vite! I mange bygder vestpå og nordpå ble den regna som siste juledag. Kilde

Primtstaven er merka med et tre. Kilde

Se også Toll i ord og  bloggen Troll og fanteri