Hvitetirsdag eller feitetirsdag med boller

Kaffebrenneriets fastelavnsbolle

Livs boller, mine boller ble spist opp torsdag! 

De hadde som vanlig melisglasur på toppen strødd med kokosmasse.

Dagen er også kalt grautatirsdag. Saltkjøtt og kålrotstappe sto ofte på menyen til middag.
På denne tirsdagen spiste folk hvit mat, melke- og melmat, f.eks. boller som en overgang til fastens magre kost. Tidligere ble bollene krydra med kummin og spist sammen med varm melk å drikke.
Boller av hvetemel var selskapsmat siden mel var en vare man ikke måtte sløse med på landet.Kilde
Fastelavnsbollene stammer trolig fra Tyskland tilbake på 1600-tallet. I Norge kjenner vi skikken med boller først fra begynnelsen av forrige århundre.
Bollene også kalt selma, bakes fremdeles i hele Norden i tillegg til landene i Baltikum Estland, Litauen, Latvia.

- Tirsdagen var sidste dag, man måtte spise hvidt brød, og derfor bagte man boller og fyldte dem med blandt andet sukater, pomeranser og rosiner. Og det er dem, vi i dag kender som fastelavnsboller.
- Man kogte oven i købet bollerne, inden de blev bagt, og derfor kunne de holde sig meget længe - helt op til et år.Kilde

Navnet Fastelavnsbolle (flertall, semlor) er et låneord fra tysk Semmel, opprinnelig stammer det  fra det latinske semilia som var navnet som brukes for den fineste kvaliteten hvetemel eller semulegryn. I den sørligste delen av Sverige (Skåne) og blant den svensk-talende befolkningen i Finland, er de kjent som fastlagsbulle, i Danmark og Norge er de kjent som fastelavn bolle (fastlagen og fastelavn er tilsvarende fetetirsdag ). I Skåne, opprinnelig en østlig dansk distrikt, er festen også kalt fastelann. I Finnland er de kjent som laskiaispulla, på latvisk som Veja Kukas, og på estisk som vastlakukkel. Kilde 

Mer om selma
Oppskrift
Det ble hvitetirsdagsmat i form av vaffel med is på meg i dag!