Fastelavn - Nordens karneval

Jeg har søkt etter kunnskap om hvordan fastelavn ble feira i tidligere tider på våre kanter og funnet mye spennende stoff på nettet.
I utgangspunktet er det en hyllest til våren. Endelig slipper vinterekulda taket, og varmen får slippe til. Det markeres med en kamp mellom en kvinne kledd som sommeren med blomster og grønne kvister i håret og en mann kledd i pels og med rimfrost i skjegg og hår. Han representerer vinteren som snart er over, for han klarer ikke å stå imot den blomsterkledde som listig overvinner han. Blomster midtvinters høres fantastisk ut, så det må nok ha vært kunstige blomster i en eller annen form, kanskje sydd i ulike tekstiler.*
Hele rytterlag kunne også  kle seg opp og utkjempe symbolske slag for å markere lengselen etter ny vekst og varme.
Dermed var skikken med å kle seg ut og senere gå i opptog, født her i Norden, en skikk som måtte vike for det storslåtte karnevalet sør i Europa da påvirking fra den katolske kirken nådde Skandinavia etter reformasjonen på starten av 1500-tallet.

Med reformasjonen i 1536 forsvant fastetiden, men fastelavn fortsatte, og den antok etter hvert svært løsslupne former. Presteskapet i flere land satte en stopper for den, fordi den var “syndens lokkemat”, slik det het i Danmark. Kilde 

Også i Norge ble det feiret karneval i middelalderen, men det ble forbudt i 1687, da pietismen begynte å bre om seg. Selv om forbudet ble opphevet i 1803, tok skikken seg ikke opp igjen før på 1980-tallet.Kilde: Trondheimsporten

Fastelavnsriset slik vi kjenner det i dag, er en videreføring av riset av nakne bjørkekvister som ble brukt til slå åkre, husdyr og særlig unge jenter med fordi dette skulle bringe fram fruktbarhet. 
I 1715 ble det i Leizig gitt ut en bok kalt "Frauenzimmerlexicon" der det står skrevet at unge kvinner og menn skulle rise hverandre med bjørkekvister med bristeferdige knopper - og strø aske på hverandre for at de skulle bli mer fruktbare.Kilde Kilde 

En annen skikk som sannsynligvis ikke var så utbredt i Norge, var å slå katten ut av sekken eller tønna.
Klipp fra danske sider: 

Også tøndeslagningen, hvor der indtil sidst i 1800-tallet var en levende kat i tønden, og ringridningen er hedenske traditioner. Oprindeligt blev en levende gås eller hane hængt op i benene og smurt ind i sæbe, hvorefter rytterne red forbi og forsøgte at rive hovedet af.Ved fastelavnsfesten blev der vendt op og ned på mange ting, således kunne ganske almindelige folk blive "konger" deraf "kattekongen" - man klædte sig ud og kunne i øvrigt tillade sig at lave forskellige løjer. Kilde 

Kattekonger slap i gamle dage for at betale skat i et helt år, og styrke var en evne, der var i høj kurs. Derfor gik det vildt for sig, når katten blev slået af tønden, fortæller en forsker Kilde


Skikken er ved at gå i glemmebogen, men for blot et par årtier siden gik mange børn ud og raslede ved fastelavn. Det foregik ved, at børnene gik udklædte rundt fra dør til dør og sang en sang, mens de rystede en lille beholder i håb om at få en mønt eller to at putte ned i deres beholder samt måske en fastelavnsbolle. 

 

"Fastelavn er mit navn, boller vil jeg have, hvis jeg ingen boller får, så laver jeg ballade."

Eller:

"Penge op, penge ned, penge i min dåse, hvis jeg ingen penge får, så kommer jeg til påske."
 Kilde

Maleriet skal få snøkrystaller rundt den gamle mannen, Herr Vinter, med frostrim i skjegget og skinnlua på holdet.

Interessante sider:

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Hedensk-varsex-3147825.html
https://no.wikipedia.org/wiki/Fastelavn
https://snl.no/fastelavn
http://www.historie-online.dk/special/faste/hvorfor.htm
http://www.religion.dk/viden/fastelavn-hedensk-fest-eller-kristen-højtid
http://ndla.no/nb/node/50246
http://robertdjurhuuswasa.bloghog.no/om-fastelavn-boller-ris-og-gamloe-skikker/
http://torslev.dk/Lokalhistorie/Fastelavn.htm
http://www.fastelavn.net/historie%20almen.htm

*

Flowers midwinter sounds great, it must surely have been artificial flowers in one form or another, perhaps created and sewn in various fabrics.
May be these flowers were like the roses on the blog called Flower Friday!

Og det er lov å drømme om at sommeren tar med seg gode vekstvilkår for urtebedet (klikk her for å se....) som jeg planta om sist sommer og som jeg ønsker å utvide med enda større farveprakt. Jeg håper på flere stokkroser og andre blomstrende urter og at nattlysene kommer tilbake...