Tyristien

Jeg trossa vær og vind og tok meg en tur i skauen. Bare 50 meter fra der jeg bor, går stien.. som nå var blitt til en bekk, innover!

Slik fortsatte det til jeg tok av til venstre og opp på fjellet. 

Her åpner det seg, og det ble bare store pytter å forsere.

Myra har gitt vannet en nydelig oransj farve.

Naturens egne kunstverk.

Tyri er furuved som er gjennomtrukket av harpiks. Det er kjerneveden som omdannes til tyri, når treet dør og ytterveden råtner konsentrerer harpiksstoffene seg i kjernen og danner tyri. Dette er den vanlige formen for tyri som blir brukt som råstoff til tjæreproduksjonen, gamle furustubber blir da samlet og brent i ei tjæremile. Det dannes også tyri når ei furu blir såret, kvaen er jo treets forsvarssystem, treet øker da kvaeproduksjonen ved såret og skiller ut store mengder kvae for å hindre at sopp og insekter gir infeksjon. Veden i og rundt såret blir dermed metta av kvae og omdannet til tyri. Det er det samme som skjer når furua får tyritopp (ramtopp, brannaks) Det er to typer rustsopper Endocronartium pini og Cronartium falccidum, som forårsaker tyritopp.
Tyrien brenner meget godt med en rolig mørk flamme. Den er ettertraktet peis - og bålved og lett å få fyr på selv når det regner. Ulempen med tyrived er at den soter mye. Tidligere ble tyri brukt til fakler, og treski ble ofte impregnert ved røyking over tyriflammer.

Landskapet forandrer seg rask fra fjell til sumpland. Over meg blåste det kraftig i trekronene.

Et gammelt falleferdig utsiktstårn er sikkert spennende å utforske for barna som ferdes her nå. Dette var sønnenes lekeplass.

Ned i mørket og turen nærmer seg vendepunktet.

Skogbunnen er ganske variert fra hardt til mykt underlag, godt for føttene til en turgåer...

Og litt utfordringer ala balansekunst i Mesternes mester!