Apropos strikkehistorie

og ikke minst reiseplanene våre som er omtalt i innlegget Ikke postlagt til planlagt tid, er det beleilig å fokusere på noe som hendte i går kveld. Mange av kveldene som før gikk med til å forfatte innlegg til bloggen, går nå med til strikking av barne- og dukketøy, aktiviteten er på topp. Herren i Huset derimot leser bøker, spiller ordspill, øver sangtekster og ser på TV. 
I går sa jeg litt spøkefullt, men også med litt alvor at han kunne begynne å strikke slik som mennene i starten på strikkekulturen her til lands. Se innlegget om strikkingens historie.
Hadde ikke det vært en god idé, sa jeg, så kunne du designe luer og selge dem på Frimarkedet i Gamlebyen....  Jeg skal hjelpe deg å legge opp, så er det bare å strikke i vei!
Jeg klarte ikke å overbevise han helt. Han er ingen Arne eller Carlos.
I dag tidlig tok jeg fram gårsdagens Dagblad til frokosten. Dette møtte meg midtveis i avisa: 

Og jeg måtte si at det ordtaket så jeg først da. Men Herren i Huset hadde lest artikkelen og visste hva det dreide seg om,

og det er jo nettopp dit vi har planer om å reise til høsten. Tenk om han kunne svare bekreftende på spørsmålet fra tolken: Kan du strikke? Se artikkelens start!

I tillegg til å se at menn strikker, er det flere interessante kulturopplevelser å ta del i. Lista er lang. Øverst står  Machu Picchu.

Tradisjonene    

I dag er det nok en dag med ulende vind rundt hushjørnene. Veggene knaker, en blanding av regn, sludd og haggel pisker mot vinduene. Det er surt ute... Kanskje våger jeg meg ut for å ta et friluftsbilde - bare for å holde mitt eget løfte om at hvert innlegg skal inneholde et slikt.
Det er blitt litt for mange unntak allerede.

Det ble en liten tur.