Poesi om skog, om verdensarv, mot rasisme

Se gårsdagens innlegg!

Bildet av skogen er fra grenselandet mellom Norge og Sverige på vei fra Karlstad til Ørje.
Bildet med kulturarven er fra Volterra i Toscana. Jeg går gjennom den kjente porten, kledd i typisk etruskisk kjole.
Det siste bildet er en gjeng gutter ved minnesmerket i Gugulethu, Sør-Afrika, over  sju unge gutter som falt i gatekampene 3. mars 1986. De var medlemmer av en anti-apartheidgruppe som ble angrepet av en politistyrke, anklaga for å ha starta opptøyer. Se innlegget

Leter etter et passende dikt. Kanskje noen har et forslag?
R. Burns har krevet dette diktet som kan gi oss noen refleksjoner.

Farewell to the Highlands, farewell to the North,

The birth-place of Valour, the country of Worth;

Wherever I wander, wherever I rove,

The hills of the Highlands for ever I love.

My heart's in the Highlands, my heart is not here;

My heart's in the Highlands a-chasing the deer;

A-chasing the wild-deer, and following the roe,

My heart's in the Highlands wherever I go.

Farewell to the mountains high covered with snow;

Farewell to the straths and green valleys below;

Farewell to the forests and wild-hanging woods;

Farewell to the torrents and loud-pouring floods.

My heart's in the Highlands, my heart is not here;

My heart's in the Highlands a-chasing the deer;

A-chasing the wild-deer, and following the roe,

My heart's in the Highlands wherever I go.

Jeg brukte metoden til da-daistene. Søkte på verdensarv, skog, rasisme og poesi.
Plukket noen ord og skapte et lite dikt:

Hva med skapelsen, klimaendring truer verdensarven ...  

den stille skogen og  det uendelige, store havet ..... 

Hva med rasisme og fremmedfrykt … 

som en reise i egen historie, i poesi uten ord.