Om måneden februar

Februar er årets andre måned , og har 28 dager (29 i et skuddår). Den var årets siste i den romerske kalenderen I norrøn tradisjon het måneden «gjø» eller «goe» etter Torres datter. I gamle tider hadde kvinner lov til å fri siden februar var måneden til gudinnen Gjø. Ellers har det vært vanlig kvinner kunne fri på skuddårsdagen. I Rogaland ble måneden kalt «kjerringmåneden». På dansk  het den tidligere «blidemåned». Helt frem til1827 stod det blide­måned i almanakken. 

Februar betyr renselse, ogpå denne tiden av året hadde romerne renselsesfest. I den tidlige romerske kalenderen var mars årets første måned og februar var den siste.

 

Februar er oppkalt etter Februus, etruskernes gud for underverdenen og for renselse. Oldtidens Romere regnet 23. februar for årets siste dag, selv om måneden ikke var over, og feiret den dagen til ære for Terminus, guden for grensesteiner. Romerne knyttet også månedens navn til renselse, og den romerske gudinnen Juno brukte tilnavnet Februa, Februata eller Februtis i sitt rensende aspekt.
Hos romerne kan Februus ha blitt til Febris, gudinnen som beskyttet mot feber og malaria. I antikkens Roma var det tre templer for Febris, det ene mellom Palatinhøyden og sumpen Velabrum ned mot Tiberen, der faren for malaria-smitte var overhengende. Man feiret hvert år lupercalia 15. februar på Palatinhøyden med å ofre hund og en geit. Av geiteskinnet lagde man lendekleder til unge menn, som deretter som festens høydepunkt sprang rundt høyden og pisket forbipasserende kvinner med februa, dvs strimler av geiteskinnet, et ritual som skulle gjøre dem fruktbare. I år 44 f.Kr, da julius Cæsar var blitt utnevnt til diktator på livstid, var Marcus Antonius en av guttene i lendeklede, og benyttet anledningen til å prøve å sette en kongekrone på Cæsars hode – Cæsar overvar da lupercalia-festen fra en trone på Forum Romanum. Kilde

Et par minusgrader, skya, glatt og lite snø preger starten av februar.