Norsk kultur; Tusser, troll og vetter

Et troll er et overnaturlig vesen i norrøn mytologi og skandinaviske folklore. Opprinnelig kan troll har vært en negativ synonym for en jötunn (flertall jötnar), et vesen i norrøn mytologi.De er vesener som bor i steiner, fjell eller grotter, i små familieenheter, og de er sjelden i kontakt med mennesker.

Senere, i skandinavisk folklore, ble troll en helt egen figur. De bor langt fra bebyggelsen, er ikke kristne, og anses som farlige for mennesker. Avhengig av hvilken landsdel fortellingene om troll stammer fra, varierer de  sterkt i utseende. Troll kan være stygge og trege eller se og oppføre seg akkurat som mennesker, uten særlig groteske trekk. Troll er ofte assosiert med bestemte landemerker som til tider kan forklare hvordan de er dannet når et troll har vært utsatt for sollys. I norrøn mytologi er troll med flere hoder et begrep som brukes om jötnar, og er nevnt i hele det norrøne overleveringen. Troll sies å bo i fjell, steiner og huler, og de lever sammen (vanligvis som far-og-datter eller mor-og-sønn), og er sjelden beskrevet som nyttig eller vennlig.
Etymologisk er opphavet til ordet "troll"  fortsatt usikkert. John Lindow definerer troll i senere svenske folklore som "naturvesener" og et utenomjordisk veseer tilsvarende for eksempel feer i engelsk-keltiske tradisjoner.
Lindow sammenligner trollene i den svenske folkemusikktradisjonen med Grendel i det gamle engelske diktet Beowulf.Mindre troll hevdes å bo i gravhauger. I Danmark er disse skapningene registrert som troldfolk, bjergtrolde , eller bjergfolk, også i Norge som Tusser. Troll kan beskrives som små, menneskelignende vesener eller så høye som menn avhengig hvor historien kommer fra. James MacCullochs teori er at det er en sammenheng mellom den gamle norrøne vættir og troll, og mener at begge har opphav i de døde.I norsk tradisjon likner historiene om de store trollene og Huldrefolk ("skjult-folk") på hverandre, men det er likevel forskjell mellom dem. Bruken av ordet trow på Orknøyene og Shetland betyr vesener som er svært like Huldrefolket i Norge, og det kan kan tyde på en felles opprinnelse. Ordet troll kan ha blitt brukt av hedenske norrøne bosetterne i Orknøyene og Shetland som en samlebetegnelse for overnaturlige vesener som bør respekteres og heller unngå enn tilbe. Troll kan senere ha blitt omtalt som en beskrivelse av de store, mer truende skapningene av Jötunn-folket mens Huldrefolk kan ha utviklet seg som den generelle betegnelsen brukt om mindre troll. Kilde

Ordet tuss (norrønt "thurs") har opprinnelig vært et annet ord på jotnene. Med tiden har ordet flyttet over på en gruppe vesener som er blitt utviklet med folketroen opp gjennom årundrene. Tussene er det mest burkt ordet på de usynlige folket som lever i naturen og har sine skikker og livsmønsktre, nærmest hentet fra menneskenes virkelighet. Tussene blir ofte sammenlignet med nissene. Tussene har også blitt kaldt huldrefolket, ikke å forveksle med huldra. De er små, i høyden med mennesker, ofte grønnkledde, uberegnelige, til og med litt lumske og lette å fornærme. Tussen føler seg litt plaget av menneskene og da tar de igjen med egne midler.Tusser har på lik linje som menneskene, familie og boliger, skikker og livsmønstre. De har små og store gårder med kyr og griser, men budskapen deres er gildere enn menneskenes. De er usynlige og dermed en magisk kraft som mange har vært redde for.  De viser seg sjelden for mennesker og liker best å tusle rundt i skogen alene. I følge folketroen var det spesielt jenter som ble utsatte for deres tiltrekkning.Tussene lever under jorda og ble derfor kalt "De underjordiske". I tillegg bor de i Utgård, i fjell, berg eller hauger og ødemarker, bortenfor menneskehjemmene. En tusse som bor i et kaldt strøk kalles rim-tusse.Tusser har på lik linje som menneskene, familie og boliger, skikker og livsmønstre. De har små og store gårder med kyr og griser, men budskapen deres er gildere enn menneskenes. Kilde

 Litt annen begrunnelse for hvor ordet tusse kommer fra: 

Tusser, i flere norske bygder navn på underjordiske eller vetter i alminnelighet, i entall tuss eller tusse. Norrønt þurs eller þuss betyr troll. Tusser ble derimot tenkt små, og trosforestillingene går ut på at de er blå-eller gråkledde. De bor under jorden, men nær menneskene. Mange sagn forteller om samkvem med mennesker, ofte til gjensidig nytte. Tussene lever sitt underjordsliv etter samme mønster som menneskene. Kilde

I nordisk mytologi var vetter fellesnavn for alle overnaturlige vesener, og man skilte mellom de som bodde på land (landvetter) og de som holdt til ved vann (vannvetter). I dag har både ordet tuss og vette fått en noen annen betydning enn det de hadde før. "Vettene lever på samme måte som tussnen, men er mye mindre" hevder vår første sagnforsker, Andreas Faye. I folketroen kaller de underjordiske ofte også for småfolket, selv om mange er oppfattet på størrelse med mennenskene. De omtales dessuten med flere andre navn - som bergfolket, haugfolket, blåfolket, dvergfolket, huldrefolket og tussefolket.

Alle disse skikkelsene - vetene, dvergene og alvene - ser altså ut til å ha smeltet sammen med tussefolket og blitt en del av det. Kilde

Vetter og åndevesener som i norsk folketro vanligvis blir kalt underjordiske og liknende, tilsvarer alver på andre språk. I Danmark kalles de gjerne elverfolk (ellefolk) eller bjergfolk , i  Finland peikot eller hiisit, mens det i Tyskland fantes dverger og gnomer knytta ti jord. I Sverige kan betegnelsen være älvar og vättar, mens det i Nord-Sverige kan være snakk om vittror. Forestillingene om haugfolk er fortsatt levende i Island der de underjordiske og trolske steiner er en del av moderne folketro. Kilde

Men dette er små vesener. Er vi de eneste som har kjemper bortsett fra grekerne med den enøyde Kyklopen i sin mytologi? Trehodede uhyrer er vi heller ikke alene om ha. I gresk mytologi har de den trehodede hunden Ceberus - og i japansk, dragen Ghidorah.

Illustrasjonene er gamle postkort som jeg har fotografert og skallert. Opphav ukjent.