Norsk kultur; Broderi

Forklet på Hardangerbunaden som svigerdatter har arva

Hardangersøm, hvitsøm med tradisjon i Hardanger, utført som geometrisk tellesøm. Ulike teknikker brukes til broderiet; blant de vanligste er utskårsøm, klostersøm (klostersøm, tellesøm som danner rektangulære, stjerne- og trappeformede mønstre), engelske hull, hullsøm, stoppesøm og sammentrekksøm. Opprinnelig var hardangersøm forbeholdt tekstiler til finere bruk, som brude- og brudgomsskjorter, brudeforklær osv. Kilde

Den eksakte opprinnelsen til hardangersøm er ikke kjent, men det antas å komme fra det gamle Persia og Asia. Under renessansen ble denne tidlige formen for broderi spredt til Italia hvor det utviklet seg til italiensk Reticella og venetiansk lacework.1700 variantene av denne typen broderi spredte seg videre  til Nord-Europa hvor det utviklet seg til dansk og nederlandsk Hedebo, Scottish Ayrshire arbeid og Ruskin lacework samt norsk Drawn Work som det da het.
I perioden mellom 1650-1850 blomstret Hardangersøm (i betydning: arbeid fra Hardanger) i Norge. Lin ble dyrket, kardet, spunnet og vevd inn i det hvitt stoffet og tråden som ble brukt til å lage og dekorere bunadene (bunader) med samt andre klær og hushold som matter, gardiner og sengetepper. Kilde

Mitt første broderi i Hardangersøm sydde jeg i 1980, og den lille duken ble gitt i gave til en venn i Paris! Jeg trodde da at jeg virkelig hadde gitt han en del av norsk kultur... nå er jeg en del klokere!

Smøyg, broderitype som sys over et visst antall tråder i bunnstoffet. Stingene går på rettsiden alltid parallelt med bunnvevens rennings- eller innslagstråder. Brodertrådene går enten fra bunntøyets ytterkant til ytterkant, eller bare over mindre partier. Teknikken har middelaldertradisjoner i Skandinavia. I Norge er det bevart verdslige og kirkelige innredningstekstiler i smøyg fra før reformasjonen. Opp mot vår egen tid er det hovedsakelig draktdeler som er utført i smøyg, men teknikken har også vært brukt til større tekstiler som f.eks. sengetepper. Kilde

 Baksiden vil bli lagt til senere

http://ntmbroderi.wordpress.com/design-gunnar-p/
http://norges-linforening.no/2011/tradisjonelle-motiver-brodert-pa-lin-i-telemark/