I en stille og rolig gate står store glassdører åpne. På hvite vegger i rommet henger svære lerreter med malte motiver fra krigen: Scener fra andre verdenskrig. Maleren er Vebjørn Sand. Han var på dette tidspunktet opptatt med å trene fottrinn og hoftevrikk til en samba for "Nå skal vi danse"...
Herren på Tur med sin nye paraply!
Regnet kom i byger, og for anledningen hadde jeg kjøpt meg en ny paraply i maken rosa farve som på bildet.
Da jeg tok det første bildet, lot jeg paraplyen ligge henslengt på et lite bord ved en fortausrestaurant bare noen meter unna. Der ble den ikke liggende lenge. Hvor i all verden var den blitt av? Jeg så meg om raskt, skua oppover alleen. Der så jeg en gammel mann, vaggende med en gåstol, og på gåstolens sete lå det noe som skinte sterkt i rosa. Min nye paraply! I rekordfart henta jeg mann, gåstol og paraply igjen, grep fatt i den med bestemt mine og sa: Sorry, this is mine.
Mannen kunne jo ikke protestere på det. Makan til bestemt handling skal man lete lenge etter. Den paraplyen trengte jeg mer enn han, akkurat da!
Hehe, tok han virkelig paraplyen dn...helt utrulig ka folk finner på :O))
SvarSlettHilsen Lisbeth ;)