Blomstrende fredag; Advent - Fra naturens spiskammers

I morgen begynner julemåneden, og noen trær har tatt på juledrakta. Ved siden av svarthylltreet står dette flotte treet pynta med knall røde bær. Jeg kjenner ikke navnet på det. Kanskje noen kan fortelle meg det!

Boka "Vilt og vakkert" kan ha vært med på å bestemme bloggens tittel i sin tid.... men først og fremst er haven hovedopphavet til navnet, den er både vill og vakker.
Da jeg skulle finne stoff til ukas Blomstrende fredags tips, lette jeg litt på nettet og fant et sted der det sto at svartsurbær fint kan blandes med bærsøtmispel Amelanchier alnifolia (Godt tilpasset norske forhold. Får gul høstfarge. Får hvite opprette blomster i mai med duft. Fruktene er saftige og søte og egner seg til saft og vin. )
Jeg hadde ingen aning om hva slags bær det er. Derfor tok jeg en kikk i hylla med matbøker, og der falt det naturlig å trekke ut boka "Vilt og vakkert" - mat fra naturen av Beate Slipher, men boka nevner ikke noe bær med det navnet. Derimot er disse beskrevet og boka har mange forslag om foredling og retter.
Jeg tror faktisk jeg har søtmispel i haven- har aldri før visst hva treet heter! Nå vet jeg det!

Plukke- og fotoliste for 2013!

Sommer
Krekling
Blåbær
Bringebær
Markjordbær
Heggebær
Åkerbær
Teiebær

Sensommer
Bjørnebær
Molter
Rognebær
Søtmispel

Høst
Einebær
Svarthyll
Slåper
Tinnved
Tranebær
Svartsurbær

Boka har flere sider med advarseler mot giftige bær og planter. Og jeg fikk bekrefta skepsisen jeg har gått å bært på i hele dag, om at det kanskje ikke er så lurt å plukke svartsurbærene langs holdeplassen og parkeringsplassen på skolen.

Det står nemlig skrevet: Det er ikke bare gift i planter vi skal passe oss for, men også den giften mennesker sprer i naturen. Plukk ikke matvekster langs traffikerte veier. Her vil bly fra eksosen suges opp i plantene!

Det skal ikke mange bæra til for å lage et lite, ekskusivt glass med f.eks gele eller syltetøy. Det er ikke nødvendig å lage mange glass av hver type. Tre små glass med egen etikett i en kurv. Flotte julegaver!

Oppskrifter: 

Aroniasyltetøy med eple

Her er svar på alt om juletradisjoner

På en dansk side har jeg funnet informasjon om mange av juletradisjonene våre.

Forrige onsdag spurte jeg elevene mine om de visste hvor adventskalenderen kom fra. Noen tippa USA. Det er slett ikke riktig!
Den første adventkalenderen vi kjenner til, ble laga i Tyskland i 1904. Den besto av to ark. Det øverste hadde nummerterte luker til å åpne, og det underste hadde illustrasjoner der åpningene var. Lukene i de første kalenderne inneholdt gjerne bilder fra bibelhistorien eller tradisjonelle julelegender. Denne typen kalender var populær i mange år. De første kalenderne kom til Norge rundt 1920, men kalenderne ble  for alvor kjent på slutten av 1940-tallet da Norsk Speiderpikeforbund lagde og solgte dem. Det er ikke få kalendre jeg har solgt i de åra jeg var aktiv speiderjente. Har nok kanskje en gammel utgave liggende et eller annet sted! Siden den gang har kalenderne kommet i mange varianter. Etter hvert ble det også plass til små figurer eller sjokoladebiter i lukene - og i løpet av de siste ti-åra har de fått fantasifulle design med små, estetisk innpakka gaver.
På 1980-tallet skulle adventskalenderne være hjemmelaga, og mange fine, kreative adventskalendre ble produsert i åras løp. Noen broderte, andre applikerte som den på bildet, noen tredimensjonale som små esker eller enda mer fantasifullt som kurver med små gaver, til å henge på en snor.

Den på bildet har jeg laga i strie med utklipte former i filt, limt på.Tror den ble til for nærmere 30 år sida. Hvordan pakkene ble festa på låveveggen, husker jeg ikke. Det var i alle fall ikke med sikkerhetsnåler.... Kalenderen har ikke vært framme på lenge. Den er blitt tatt ned fra loftet i anledningen denne posten.
Nå henger en som er mye større oppe hver advent som et veggteppe ved trappeavsatsen. Også den uten gaver foreløpig!

Det aller siste er det som kalles aktivitets- eller opplevelseskalender. Den går jeg for! På en lapp 1. desember står det: Bake pepperkakehus, 2. desember- lage snømann, 3.desember- støpe lys, 4. desember- strikke nissemenn, 5. desember- besøke grandtante, 6.desember- bli lest høyt for, 7.desember- flette dørkrans osv, men jeg har vel misforsått. Det er nok snakk om å besøke svømmehallen, teater, kino eller tilsvarende.

Ordet "kalender" kommer av et av de få latinske ordene som staves med k, nemlig Kalendae som betydde "månedens første dag". Derfra kom uttrykket ad kalendas Graecas (= "etter græsk kalender", med betydningen "åt utsette noet, så det aldri blir gjort").

Kilden

Om julematen her
http://www.penitents.org/stmartin2006.htm

Se Åshilds juleblogg: Jul i bestemors hage

National Gallery i Washington

Symfoni nummer 1 i hvitt, portrett av Joanna Hiffeman malt av James Whistler i 1862, har alltid hatt en spesiell plass i min kunsthistorie. Her lenger det ....

Inngangen til museets avdeling for moderne kunst.

Etter å ha gått gjennom en lang underjordisk korridor, åpner rommet seg i en gedigen foaje. Utstillingen med pop-art av Roy Lichtenstein skulle åpne bare noen dager etter at vi var der.

Uka etter at jeg besøkte galleriet, var jeg på studeietur til Arles med franskelevene og deres lærer som nettopp hadde vært på spåkkurs der deltakerne hadde lært om franske samtidsmalere. En av dem fattet hennes interesse, og jeg fikk spørsmålet: Kjenner du til en maler som heter Soulage? Det litt artige var da at jeg åpna bildealbumet mitt på mobilen, henta fram bildet over og spurte: Er det han som har malt maleriet til høyre, du mener? Han er også en av mine favoritter.

Georgia O´Keefee har vært inspirasjonskilden for vg 1 -elevenes arbeider den siste tida. Her vises hennes arbeider av blomsterdetajer fra 20-30-åra.  

Nysådd i slutten av november

Etter inspirasjon fra Lisa på Lisas blogg har jeg latt naturen være veileder for når neste års vekster skal få starte livsløpet sitt. Håpet er at plantene skal bli robuste og kraftige og gi masse blomstring til våren.
Dette er ikke hele og fulle sannheten. Frøposene har ligget i drivhuset gjennom hele sommeren og høsten og blitt våte og mugne. På tide å få dem i jorda!
Dessuten er det frø av fioler som faktisk skal i jorda på denne årstida.

¨ Luktredesa Ameliorata, Reseda odorata
-veljent vekst med små røde blomster og gugrønne blad, herlig duftende
¨ Gresk løvkoja Matthiola longipetala ssp bicornis
-flergrenete med skira blomster i milt lilla-rosa. Sprer vidunderlig lukt i kveldstimene
¨ Duftklint Amberboa mosechata
- store blomster med rynkete kronblad, blanding av pastelltoner i rosa, lyslilla, pupur, veldig behagelig duftende
¨Gul duftklint Amberboa amberbol
- store, gule blomster
¨ Duftstjerneøye Gaiety, Osteospermum hyseroides
- fin rabattblomst med store, orange blomster med blåsvart midt
¨Duftverbena Toronto, Glandularia canadensis
-foreldet sort med skarpt cyklamenpurpurfarvete blomster, fin til kanter
¨Luktert matchmaker Violett, Lathyrus odoratus
-storblomstrete fiolette, blå og hvite med frynsete kanter. veldig duftende
¨Luktert Black knight, kulturarv fra1898, kastanjefarvet, mange duftende blomster, tas inn i april
¨Luktfiol Qyeen Charlotte, viola odorata
- storblomstrete , velduftende blå blomster

Alle plantene er flerårige


¨Gul duftfiol Sulphurea, viola odorata
- veldig vakker og spesiell sort med duftende blomster, perren

Kathrin Dulin Folger Rosegarden, Washington

Kathrin Dulin Folger Rosegarden er like bak Haupt Garden på the Mall. Haven ble gitt som gave og ble en del av Smithsonian Gardens høsten 1998.

Haven bar tydelig preg av at det var høst!

Mandagstema; Gjerde

Ikke noe gjerde er så vakkert som et gammelt, mosegrodd steingjerde. Det synes i alle fall jeg.
Dette er langs en flittig brukt tursti som Herren i Huset og jeg gikk en Blogger´s Sunday Walk i fjor vår.
Stedet er en naturpark, og det kalles Bjørndalen, men det er ingen bjørner der nå!

Da benytter jeg anledningen til å invitere dere alle med på tur 20.januar. Se notis til høyre på siden min,  og les gjerne noen av oppsamlingspostene som finnes i arkivet under etiketten Blogger´s Sunday Walk.

Steingjerder har vært i bruk i Rogaland i alle fall siden folkevandringstiden, og er senere kjent også fra andre strøk. Det vanligste i Norge har imidlertid vært tregjerder.
I sagatiden var gjerder i bruk omkring åkrer, høystakker, steder hvor buskapen lå ute om natten (kve), mellom eiendommer, men mest som hegn omkring innmark. Dessuten ble det satt opp gjerder i fjellet for å lede viltet til dyregravene. Selv om gjerdets viktigste oppgave var å stenge for dyr, fremgår det allerede av de norske lovene fra middelalderen at gjerde mellom innmark og utmark også hadde karakter av eiendomsgrense.

Kilde; Store Norske leksikon

Har i tjue år ønska meg frittgående høns, men det kan vi ikke ha, fordi vi mangler gjerde mot naboene. Tror ikke de ville ha likt høns på plenen uansett om det hadde blitt gratis gjødning. Vi har påbudt nettinggjerde mot dammen, der skulle jeg gjerne ha hatt en skigard!

Haupt Garden i Washington

Haven ligger midt på the Mall, og her finnes en mengde flotte klatrebusker og spennende vekster.

 

 

Er det noen som lurer på hva som vokser her, er det bare å hente informasjon på plaktaene. Litt for mye i øyenfallende, er min mening...

I disse julemarkedenes tid

Det er spesielt noe som er hyggelig ved å bo i en forholdvis liten by; å treffe kjente og kjære uten å ha avtalt å møtes! Det skjedde på julemarkedet i Teglgården i Gamlebyen i dag. Lokalet var fullt av nære og litt fjerne venner. Markedets overskudd går til et prosjekt noen av dem er delaktive i, Chivi Foundations arbeid i Zimbabwe

Her var det bare hjemmelagde og Fair Trade-produkter å kjøpe. Fint å kunne slå av en prat over en kopp kaffe og nystekte sveler. Noen nyttige julegaver ble også handla inn.

På Kongens torv litt lenger borte i gata holdt det tradisjonelle Frimarkedet sitt ukentlige utsalg .

Blomstrende fredag; Et tips

I fjor var jeg i Frongnerparken, og der observerte jeg en mann som ivrig gikk og plukka svartsurbær. Han var av utseende ikke født av norske foreldre. Det er mye våre nye landsmenn kan lære oss! Masse bær i skauen, i haver, i parkene og parkeringsplasser bare råtner på grein foran øynene våre, ressurser som vi kan ha nytte og glede av. Hvorfor utnytter vi ikke disse næringsrike bærene?

Dette er tipset:  høst dem, det er ennå ikke for sent.

De henger der fremdeles saftige, blanke og innbydende... og etter en frostnatt eller to er de ikke lenger så sure, bare litt syrlige!

I urtekildens planteleksikon står det om Aronia melanocarpa: 

Svartsurbær (fruktene og saften fra dem) er en kraftig antioksidant og kan derfor virke beskyttende på bl.a. hjerne, hjerte, blodårer og urinveier. Fruktene har ellers immunstyrkende, blodtrykksregulerende, kolesterolsenkende, astringerende og slimløsende egenskaper.

Vi kan ikke bare sløse bort denne verdifulle kilden til god helse og velvære.
Som blanding med andre bær i syltetøy, er disse glimrende for de gir ekstra stivelse:

Frukten er rik på pektin og kan tilsettes andre frukter som har lavt pektininnhold for å bidra til å gjøre syltetøyet stivt.

Les mer: http://drobaknotater.blogspot.no/2009/09/lekre-svartsurbr-blir-ikke-brukt.html

Og et annet lite tips på tampen angående planting.

Klipp fra Hagegal:

Jeg har tenkt på disse svartsurbærene siden igår, og lurer virkelig på om vi skal prøve dem. Kanskje det hadde vært en morsom vri å kombinere dem med bærsøtmispel. Jeg har lett etter bilder av dem som hekk, og det ser da vitterlig ut som det skal gå an å få en tett og fin hekk av dem. Annenhver busk kanskje? Jeg ser at oppskrifter rundt om ofte innebærer begge typene, så det henger da absolutt på greip. 

Dette er like mye et tips til meg sjøl. Søndag går jeg ut med kurven og kommer hjem med den full av svarsurbær. Lette å plukke er de også!

Bærbuskene på bildet er en del av hekken rundt skolegården.

Oppskrift på gele
Oppskrift på shot


Dette må være ukas beste tips gitt av Mia på bloggen Garden of Sense:

Og nyttig lustips på bloggen Tradgårdstanka
Betongmasker hos Bettina
Safrankake

Takk

 I anledning Thanksgiving day...

Dagen kom litt brått på, ble nettopp minna om at det er dagen for å takke i dag. Eller gjorde den ikke det.... jeg takka og lova jo allerede i går!
I går skrev jeg nemlig en mail til en polsk dame som holder på å lære seg norsk - og i den skrev jeg "takk og lov...." og ut på ettermiddagen hjalp jeg litt til med en norskoppgave Sylwia hadde i hjemmarbeid.
Det var da jeg spurte:
Forsto du hva jeg mente med "takk og lov"? Nei! Jeg prøvde å finne tilsvarende uttrykk, "takk og pris" og "takk Gud",  ... da gikk det opp et lys.
Etter litt undring som jeg jo har for vane med, fant jeg ut at pris må ha noe med å prise å gjøre, slett ikke noe med prissetting i bokstavlig forstand å gjøre. Heller ikke har lov noe med lov og rett å gjøre. Har lov og pris noe med lovprising å gjøre mao at ett uttrykk er blitt til to?

Nettet har mye positivt ved seg, og det skal ikke mange tastetrykkene til for å finne et svar på den lille gåta:

"takk og lov" betyr "takk gud skje lov" i betydning at det som skjer, skjer i rettferdighetens navn, men det er nok vanlig å antyde en løsning som er lik min:

En tankevekker her!

Funderingen fortsetter, hva med "takk og pris" ?
Etter 10 minutter leting:

Ikke noe fornuftig å finne med disse søkerordene på nettet ennå!

Det er interessant både for en norskfødt og en ny landskvinne å diskutere språket vårt, finne likheter og ulikheter med andre språk.


dzięki Bogu
i
podziękowania i pochwały

Noen uttrykk lar seg bare ikke oversette! Litt artig å observere at "takk og lov" blir tilbakeoversatt med "Takk Gud" vha google translate, akkurat som jeg gjorde helt på "gefylen"!
Så, hvordan illustrere TAKK? Grekerne fant løsningen i votivgavene.

En kunstgjenstand lovet gudene som takk, f.eks. votivgave, kjent fra antikken og flittig brukt av grekerne og romerne for å bevare minnet om giveren; overtatt av den kristne kirke således votivkirke (se også offer). Ved billedmessig fremstilling, maleri eller skulptur, tales om votivbilde. Slike fremstillinger ble ofte benyttet som alterbilder der giveren gjerne fremstilles knelende i forgrunnen. Noen av de tidligste portrettfremstillinger forekommer som votivbilder.                                                                                   Kilde: Store norske 

Ordet lovprise stammer fra tysk, med rot i ordet liáupsinti: finne velbehag i, lofva som betyr å rose, prise jfr engelsk love! Det måtte en etymologisk ordbok til for å komme til løsningen....
Det er faktisk ett uttrykk som er blitt til to!
Sluttkommentar: Moralen er, ikke stol blindt på ett treff, en definisjon på nettet. Vær kildekritisk!
Stol på deg sjøl...