mandag 1. november 2010

Inger

I Polen samles folk på gravlunden og minnes sine kjære døde denne kvelden. Maria med bloggen Marias Teater har skrevet så vakkert om det. Jeg mistet moren min, Inger, i 2004. I en kommentar til Marias innlegg skriver jeg om det.
Enda et innlegg fra Maria om mugger og kanner, fikk minnene til å strømme på...
Og den såkalte ordbekreftelsen vi må skrive for å sende kommentarene våre, dukka opp. Der sto det Inger!


 


Jeg ble så forfjamsa at jeg ikke tok skjermbilde av dette, og da jeg gikk tilbake etter å ha lagt til noen ord om hva jeg hadde opplevd, var ordet/navnet erstatta med et annet.


4 kommentarer:

  1. Der er mere mellem himmel og jord end vi tror :-))

    SvarSlett
  2. Så merkelig, har hatt en del sånne sammentreff i livet jeg også, og det får meg alltid til å stoppe opp og tenke etter :-)

    SvarSlett
  3. Så nydelig hun var... Nå får jeg gåsehud over hele kroppen igjen, det samme skjedde da jeg leste kommentaren din. Det ble så sterkt og om det bare var sammentreff - hvilken rolle spiller det? Du fikk minne Henne i et helt uventet setting - på Internet. Takk for dine ord...

    SvarSlett
  4. Det er fint å få "hilsner" fra de som ikke er sammen med oss mer. Jeg har mistet flere av mine nærmeste, og opplever stadig påminnelser. Jeg legger ikke mer i det enn at de allikevel er en del av meg. Det du skrev om ditt forhold til kirkegårder hos Maria, kunne jeg ha skrevet selv. Forskjellen er at jeg må, ellers ville ikke gravene bli stelt. Minnene og "nærværet" finner jeg helt andre steder. Jeg opplever det veldig positivt at vi kan ta opp dette i bloggene. Ikke noe vi snakker mye om ellers.

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.