B, ABC- skandinavia

 .

«Badet», vanlig betegnelse på murstensbygningen vest for St. Croix skole. Den rommet i sin tid det offentlige bad som ble åpnet i 1888, nedlagt 1972. Badet ble bygd med badestuebad og skolebad. Det ble utvidet i 1907 med et folkebad. Så lenge bare et fåtall menneker hadde bademuligheter i hjemmet, var det offentlige badet et meget viktig ledd i arbeidet for bedring av folkehelsen.

 

Nå holder bl.a Centrum Dyreklinikk til her, og det er hit jeg tar med kattene når det er nødvendig! Badet ligger tvers over gata for skolen jeg gikk på fra 4. til 7. klasse.

Balders gate, blindgate fra Glemmengaten like sør for jernbanebroen i bakken opp på St. Hansfjellet. I norrøn mytologi var Balder Odins sønn, den vakreste, mildeste og mest rettferdige av æser. Hans hjem var Breidablikk.

Til venstre skimtes Alvheim som jeg viste bilde av under A. Det er greit å bli kjent i nærmiljøet. Ingen i nærheten visste hvor Balders gate var.... ikke kunne jeg se noen skilt heller. Men som før sagt passerer jeg her hver dag til og fra jobb!

Og her ser dere stedet oppkalt etter hallen hans!

Breidablikk, blindgate på St. Hansfjellets vestskråning fra Heimdals gate nordover parallelt med Myragaten. Breidablikk var Balders bolig. Navnet betyr «den vidt og bredt skinnende» bolig.

Fra typisk arbeiderklassested til rikmannsstrøk ved Glommas vestre bredd sør for Fredrikstadbroa.

Bellevue gate og villastrøk langs elvekanten nord for fergestedet med atkomst fra Skolegaten. Villabebyggelse fra 1960-årene. Navnet skriver seg fra en villa og kontorbygning sagbrukseier Anders Kiær bygde i 1859. Den lå nord på området.

Jeg husker godt den staselige hvite trevillaen og den vakre frukthaven med et stort drivhus mot veien. Her vokste det druer, og vi uskikkelige ungene gikk på drueslang. Det er nok ikke så mange som har gjort det i barndommen!

Biblioteket på Phønixplassen er innviet 1926. Initiativet til bygging av bibliotek ble tatt av 17. mai-komitéen 1914, som innsamlet et jubileumsfond «Til fordel for Folkeopplysningens Fremme og som en Tak for en 100 aarig Freds Velsignelse». Neste skritt ble tatt ved Fredrikstad bys 350 års jubileum, da kommunen vedtok at Phønixplassen skulle settes av til tomt for bibliotek. Den 12. september 1917 la kong Haakon VII ned grunnstenen til det fremtidige bygget. Etter utlyst arkitektkonkurranse hvor 72 utkast ble innsendt, vant Oslo-arkitektene Harald Sund (1876-1940) og August Nielsen (1877-1956). Byggearbeidet ble igangsatt i 1922, og hovedentreprenør ble murmester August Hansen. Arkitekt Arthur Brynhildsen (d.e., 1877-1945) ble tilsatt som byggeleder. Kinosalen var ferdig til bruk 1924, men hele bygget ble først ferdig i 1926.
Bygget er i teglsten med sokkel, omramninger etc. i lys granitt. Den har et netto bruksareal på 2635 m2. Arkitektonisk har bygningen middelalderske forbilder med tre lange, relativt lave fløyer rundt en «borggård», kraftig markert av et lavt, tungt tårn over hovedinngangen fra borggården. Både utvendig og innvendig har bygningen preg av gedigent håndverk. For å vise bakgrunnen for initiativet til bygget er følgende inskripsjoner markert i skifer i borggården: 1814-1914 (Grunnlovsjubiléet), F II- CF (Frederik II, byens grunnlegger og Christian Fredrik, konge i 1814), 1905 (oppløsningen av den svensk-norske union). En omfattende utvendig og innvendig restaurering og oppussing ble gjennomført i begynnelsen av 1990-årene.
Den sentrale delen av bygningen har bibliotekslokaler. Nordfløyen rommer «Aulaen» med foajé (tidl. kinosal) og «Overlyssalen». Disse lokalene er meget anvendt for konserter og utstillinger av bildende kunst. Utleie administreres av Fredrikstad bibliotek. Sørfløyen har lesesal. Den livlige Holberg-figur i nisje over aulainngangen er utført av billedhugger W. S. Dahl. Samme kunstner har også utført portretthodet av organist Severin Svensen (1871-1940), plassert like til venstre for hovedtrappen til borggården. Svensen var i en årrekke en sentral person i byens musikkliv. Som det fremgår av sokkelinskripsjonen, er minnesmerket reist av Fredrikstad Musikkforening og Sangkoret Nor. Innendørs har biblioteket W. S. Dahls portrettbyste av musikkpedagogen Jens Bugge Olsen (1896-1985), maleren Edvard Munch og dikteren Jacob Sande. I utlånssalen henger to gamle portretter av ukjent kunstner, malt ca. 1790. De forestiller proprietær Jens Schioldborg og h. Anne Elisabeth, f. Wølner.

Bilde kommer!

Bingedammen, vannbasseng i Bydalen mellom Bratthammeren og Kiæråsen. St. Croixbekken dannet en naturlig dam her, «nordløkkens bassin». Den ble i 1865 demmet opp av eieren, Andreas Bing på Ny-Nygaard, etter hvem dammen senere har hatt navn. Hensikten var å forbedre drikkevannsforsyningen til gården og distriktet. Fra B. fikk også Fredrikstad Bryggeri sitt vann fra starten i 1877.

Dette brakteateret ble funnet i Bingedammen. Klikk på bildet!

Balaclava, forretnings- og boliggård i Gamlebyen like innenfor Færgeporten, som består av hovedbygning mot Toldbodgaten og sidebygning mot Færgeportgaten, samt uthus. Den er bygd ca. 1785. Eksteriøret er relativt lite forandret. Frem til 1875 var den kjøpmannsgård. Den ble da omgjort til hotell som fikk navnet «B». Hotellnavnet er senere blitt hengende ved gården. (B. var britisk hovedbase under Krimkrigen 1853-56). I første halvdel av 1900-tallet holdt apoteket «Svanen» til her. Gården har nylig vært gjenstand for omfattende restaurering. Foruten som bolig anvendes bygningen også til bl.a. kunstutstillinger.

 

Binggården i Gamlebyen ble oppført i 1830-åra av byfogd Just Johan Bing. Nå eier en tidligere kollega av meg huset hvor det er galleri i første etasje. Det var her jeg kjøpte sebramaleriet av Jens Hauglin på forsommeren! Ungdomsbedriften  hadde også utstilling i lokalene forrige skoleår. Klikk på bildet.

Banken på Kongens torv eies nå av filmregisør Harald Zwart, og hver sommer serverer familien svart kaffe i bakgården! Hvor mange som betaler med svarte penger, skal være usagt!

Bjarne Aas gate, kort gate mellom Cicignongaten og J. N. Jacobsens gate, parallelt med Vesterelven. Gaten er oppkalt etter ingeniør Bjarne Aas (1886-1969). Han bygde en rekke verdenskjente regattabåter, i 1930-årene også en serie redningsskøyter. Fra 1941 til sin død bodde han i nr. 9. Husrekken på nordsiden er gode eksempler på sveitserhus fra slutten av forrige århundre. Sørsiden var en svakt hellende skråning ned mot elven inntil 1917-19 da de eksisterende murvillaer ble bygd. Nr. 7 er nå Borg bispegård. Nr. 9 var St. Josephssøstrenes hjem fra 1969 til 1987. Da søstrene flyttet, kom huset tilbake til Aas-familien. Gaten fikk navnet B. i 1969. Før den tid het den Isegrans gate.

Her bodde jeg fra jeg var seks år gammel til jeg flytta hjemmefra. Vi hadde kort vei til skolen, biblioteket, tollbodplassen og sjømannsparken der vi lekte.

Bilde kommer!

«Bloksbjerg», herskapelig eiendom på Hankø med utsikt over Hankø-sundet, kjent som sommerbolig for kongefamilien fra 1949. Eiendommen har et areal på ca. 10 daa. Hovedhuset er bygd av direktør Thomas Angell Wiese i 1918.

Nå er Bloksberg sommerstedet til Märtha og hennes familie. Vi ser dem sjelden der til orientering.

«Blå Grotte», kinolokale i Nygaardsgaten, bygd av kommunen i 1938 på tomten der kinoen «National» tidligere lå. Bygningen ble oppført etter tegning av arkitekt Arthur Brynhildsen, og hadde i sin opprinnelige utforming godt over 800 sitteplasser. I 1966 ble et nytt kinolokale, «Speilet», bygd på nabotomten. Arkitekt for dette var Aksel Fronth.

Bratliparken. Plassen Bratlia under Nygaard ble i 1863 kjøpt av Fredrikstad kommune. Eiendommen omfatter også Bratlifjellet, og hensikten med kjøpet var bl.a. å bygge vannbasseng oppe på fjellet for å rette på byens problematiske vannforsyning. «Bratlidammen» («Nedre dam») ble også anlagt året etter, men viste seg å være til liten nytte. Den ble fylt igjen straks etter krigen. På skrenten i nærheten sto byens brannkanoner til et stykke ut på 1900-tallet. De ble aldri anvendt. Fjellet ble beplantet til park 1907/08. I dag fremtrer parken som en fredelig idyll med spaserveier mellom store trær og plener rundt en naturlig dam.

Dammen er nå fylt igjen, men jeg husker godt hvor idyllisk det var der med vannliljer, siv og ender. Jeg lærte faktisk å gå på skøyter på denne dammen. Da hadde vi stålmeier til å skru på støvlene. Om sommeren spilles det vandreteater for barn på knausen bak. Høstes andre snøfall kom i natt, 10. november. Veien videre fører fram til Bjørndalen.

Se: http://www.fredrikstad.kommune.no/no/Nyheter/Bjorndalen-i-ny-drakt---apning-sondag-14-november/
Egen post 14. november har stemningsfulle bilder fra Bjørndalen i ny drakt.

Borredalen, dalføre nord for Bjørndalen ca. 3 km nordover fra Ula. Bekken som opprinnelig gikk i dalen hadde utløp mot øst nær sørenden av dalen (Råbekken). Ved dette avløpet ble det i 1914 bygd en stor demning slik at det ble dannet et vannbasseng nær 2 km langt, Borredalsdammen. Den sikret Glemmen vannforsyning frem til 1940-årene. Voksende befolkning gjorde det da nødvendig å pumpe mer vann opp fra Vestvannet. I 1960-årene gikk anlegget over i det nydannede interkommunale selskap, FREVAR. B. var også navn på et småbruk nord i dalen; kjent fra 1600-tallet av. Plassen måtte fraflyttes og husene rives i forbindelse med anlegget av drikkevannsreservoaret.

Bastion er utstikkeren på stjerneforma vollgravene danner. Det er fem bastioner i Gamlebyen, og jeg vil vise bilder av dem etter hvert som bokstavene til navnene dukker opp!

Bastion, fremspringende del av en festningsvoll, gjerne i form av den utadrettet spiss trekant. Festningsbyen har halvbastioner ut mot elva i nord og sør,  Gyldenløvs bastion, Prins Georgs bastion, og tre helbastioner mot øst, Charlottes bastion, Frederiks bastion og Christians bastion.

Kilder: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Gamlebyen_i_Fredrikstad
http://ftp.edda.f-b.no/Byleksikon/
Kart: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Mal:Gamlebyen_i_Fredrikstad_%28kart%29  


Været skifter fort. Alle bildene er tatt den siste uka!