D, ABC-Skandinavia

Dammyrfjellet, høyde øst for Dammyr. Øverst på Damyrfjellet ligger Speiderhuset. Kollen kalles derfor ofte «Speiderfjellet».

Det er altfor travelt om dagen. Jeg har rett og slett ikke fått tatt alle planlagte bilder .... så Damyrfjellet blir fremdeles udokumentert på bloggen! Jeg var speider fra jeg var seks-sju år og holdt det gående til jeg ble ranger i begynnelsen av tjue-åra. Vi hadde mye moro sammen,  deltok på leirer og dro på turer i skog og mark. Blant de største opplevelesene var Verdensspeiderleiren på Lillehammer og turen til Our Chalet i Adelboden, Sveits.

Dampskipsbrygga, plass med kai til Vesterelva i fortsettelse av Storgatens søndre del. I sør går Dampskipsbrygga over i Bankbrygga. Dampskipsbrygga var en av de første kommunale brygger i byen, og husrekken på østsiden av plassen er av den eldste eksisterende bebyggelsen på vestsiden. I nr. 8 holdt seilmaker Th. Andresens Eftf. til. Thorvald Andresen overtok eiendommen i 1882 etter en eldre seilmaker. I ca. 100 år har det således vært drevet seilmakeri i denne gården. På plassen lå tidligere byens brannstasjon, og i sesongene var det torvhandel her med høy, ved og juletrær. Nå er det  gjestehavn ved kaia.

Etter å ha lest informasjonen klipt fra Fredrikstads Byleksikon, er jeg i tvil om bildet viser Dampskipsbrygga. Den er etter teksten å dømme, litt lenger til venstre for bildet. Grunnen til at jeg har med bildet, er at på det stedet Kråkerøybroa når Vestsiden, sto huset der faren min vokste opp. Det ble revet da broa ble påbegynt i 1956.

Domkirken ligger sentralt i Kirkeparken i Vestsidens søndre del. Den het opprinnelig Vestre Fredrikstad kirke. D. er Østfolds største kirke med utvendige mål 61x22 m. Tårnets høyde er 72 m. Det har ur med tallskiver til alle fire sider og blinklys mot syd (sjømerke). Byggematerialet er teglsten og stilen nygotikk. Arkitekt for bygget var W. F. Lühr. Kirketrappen har innfelt årstallet 1879, men kirken ble først ferdig til innvielse i oktober 1880. I begynnelsen av 1970-årene ble det satt opp små tilbygg på begge sider av koret for å forbedre utgangsmulighetene i tilfelle brann. Ellers er det ikke gjort utvendige forandringer.
Innvendig ble det foretatt en omfattende restaurering først i 1950-årene under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg (1882-1961). Eksisterende rom på begge sider av koret ble satt i stand til sakristi og prestekontorer. I vestenden av skipet ble det avdelt et rom på hver side av midtgangen, «Korskapellet» og «Konfirmantsalen». Kirkeskipet ble derved noe forkortet, men kirken har fortsatt ca. 1100 sitteplasser.
Den utvendige kunstneriske utsmykning innskrenker seg til hovedinngangen: Bronsedørene med relieffer av billedhuggerinnen Emma Matthiassen (1890-1975) og Ragnhild Butenschøns (f. 1912) «Kristus» i feltet over døren. Innvendig finner en arbeider av en rekke kunstnere: Altertavlen, fra 1954, bygd i gotisk stil etter Arnebergs tegning med midtbilde «Kristi oppstandelse» malt av professor Axel Revold (1887-1962) og treskulpturer utført av Waldemar S. Dahl (evangelistene, Moses og Aron). Korveggenes glassmalerier er utført av Emanuel Vigeland (1875-1948) i 1917. Midtvinduets motiv er «Den gode hyrde», de nærmeste på begge sider forteller lignelsen om den fortapte sønn, de to ytterste symboliserer henholdsvis «Livets brød» og «Det sanne vintre». Disse glassmalerier er en gave til kirken fra fru Ninna Kiær. Prekestol og døpefont er tegnet av Arneberg i samklang med alteret. De symbolske motiver på altertavle, prekestol, døpefont og kirkebenker er utført av billedskjærerne Anth. Røvik, Edvard Bakken og Asbjørn Busterud. Alterduk, antependium og teppe er tegnet og til dels forarbeidet av Birte Arneberg. Kirkens opprinnelige alterbilde, malt av Wilhelm Peters (1851-1935), er nå plassert over nordre galleri. Det fremstiller Jesu helbredelse av den blindfødte, utført i 1897, og skjenket kirken av fru Marie Wiese. På tilsvarende vegg over søndre galleri finner en Anders R. Andersens bilde «Jesu dåp». Samme kunstner har også dekorert våpenhuset med fremstillinger av fire skikkelser fra kirkehistorien: Augustin, St. Olav, Luther og Hans Nielsen Hauge. I våpenhuset finner en også en bronsetavle med 57 navn på dem som «falt for Konge og fedreland 1940-45».
Domkirkenss orgel er et av Nordens største og av ypperlig kvalitet. Det ble bygd i 1964, har 54 stemmer fordelt på 5 manualer, 4000 piper. Kirken ble domkirke da det nye Borg bispedømme trådte i funksjon i 1969.

Den eneste tilknytningen jeg har til kirken er søndagsskolen. Fra jeg var sju år til jeg ble konfirmert  der, gikk jeg til undervisning nesten hver søndag. Gudstjenestene hver juleaften med faren min og storesøster husker jeg også godt. Mens vi sang kjente julesanger og hørte juleevangeliet, stekte mamma juleskinka og gjorde alt klart til julemiddagen.Vi kom hjem til duften av skinkestek med svisker og ananas! Da var det jul!

Dekkede vei. Den Dekkede vei er forbindelsesvei mellom Kongsten fort og festningsbyen, anlagt samtidig med fortet i1685. Fra fortet går den nordvestover i rett linje mot midtre ravelin og sortiport. Veien var beskyttet med voller og vanngraver på begge sider. Den er nå gjennomskåret av Heibergs gate. Så langt forholdene tillater det, har den fått tilbake sin opprinnelige skikkelse ved restaureringen på 1990-tallet, men uten vann i gravene.

Donkejongården, har hovedfasade til Torvgaten og gavlfasade til Kongens torv i Gamlebyen. Den er oppført i 1784. Det underlige navnet har den fått etter høker John Larsen som eide gården i 1860-årene. Fra kjellerbutikken solgte han brennevin fra dunk. Senere ble den brukt av Østsiden Café og Hotel og Gamlebyens Gjæstgiveri. Forsvaret overtok bygningen i 1937 og stilte den i 1959 til disposisjon for Foreningen Gamle Fredrikstad.

I Donkejongården har jeg vært mange ganger, til og med arrangert fest der sammen med gode venner. Den gamle stua skaper stemning, og med litt øl i krusa sitter latteren løst rundt langbordene!