Brødrene Limbourg, November

.

Dette er det eneste kalenderbildet som er utført av Colombe. Brødrene
 Limbourgs malte bare det såklate Zodiacal tympanonfeltet over det. Dette bildet viser innhøstingen av eikenøtter. En bonde kaster pinner for å slå ned eikenøttene. Han forer grisene sine med dem.

                      
Bildene i kalenderen ble malt av Limbourgbrødrene som døde i 1416 før de ble ferdige med den.  Hertugen ga oppdraget om å fullføre maleriene til manuskriptet videre til Jean Colombe. Det skjedde mellom 1485 og 1489.
Limbourg brødrene, Paul, Herman og Jean, kom fra Nimwegen i det som nå  kalles Flandern, men ble generelt omtalt som tyske.

            

Lytt til

Les fonetisk

Gratulerer Tore, dagen er ikke over ennå!

.

Gratulerer med dagen, og velkommen etter!

PlexiArt ub- åpning av showroom

.

Frøydis, Adine, Camilla og Stine

Er det noen som ønsker å kjøpe julegaver fra PlexiArt, så bare ta kontakt!

Formidling av lokale kulturminner

I dag har jeg vært på digitaliseringsseminar, Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet, i regi av Østfold Museene, Fylkesbiblioteket og Østfold interkommunale akrivselskap IKS.
Dette var midt i blinken for meg som lærer i kunst -og formkultur. Stine, en kollega av meg, har vært ansvarlig for nevnte prosjekt, og inviterte meg med på seminaret som også var punktum for hennes arbeid.
Det hele foregikk på Østfolds såkalte frilandsmuseum, Borgarsyssel, i Wegnerbrakka.

Olavskapellet

Borgarsyssel museum er en av Sarpsborgs store attraksjoner, og det ligger flott til ved Sarpefossen med blant annet en fin samling gamle hus og kapellet som er en kopi av en av de eldste romanske steinkirkene våre. Klikk på bildene og få museets informasjon!

Østfoldtunet

Kirkeby

Aalandstua

Og mørket kom sigende, og det ble som da vi kom... etter hvert ble det 15 kuldegrader!

Seminaret inneholdt mange interessante presentasjoner -og jammen dukket sønnens logo for Arkivportalen også opp på en av foredragernes innlegg. Det var kjempegøy! 

Betydningen av sosiale medier og deres rolle i formidling av kulturarven, ble inngående diskutert, og vi fikk demonstrert mobilen som guide! 

For meg var den digitale fortellingen der skoleelever lager sine egne  historefortellinger med utgangspunkt i lokal kultur, det aller mest spennende punktet på programmet. Dette blir en del av museenes måte å fornye sin virksomhet på, og det vil forhåpentligvis nå et ungt publikum som vanligvis ikke besøker museenes digitale møteplasser. For nå satses det interaktivt i stor grad.

Programmet fra seminaret

Fingernemme Fruer, jule-engelen har fått vinger

.

I kveld var siste arbeidsøkt med Fingernemme Fruer dette året. Neste mandag er jeg på studierreise med franskelevene til Arles. Jula nærmer seg med raske skritt, og litt tid til forberedesler må vi ha.
Engelen fikk finger og jeg prøvde ut papir til kjolen.

Det burde være mulig å få den ferdig til jul. Aner imidlertid ikke hvor den skal henge. Den ble litt større enn jeg hadde tenkt meg!

Gro utforsker sine vesener og gir hestene noen nye strøk hver gang. I dag ble nok et lerret tatt i bruk. Skal bli spennende å følge med på hva som skjer på det!

Carols ursauer

.

En kollega av meg driver med ursauer. Om vinteren holder flokken til i et idyllisk område ikke så langt fra der jeg bor. I formiddag gikk jeg en liten tur og oppdaga at sauene var på plass. Jeg gikk tilbake litt senere med kamera, men da var det alt blitt mørkt og enda kaldere, så de fleste av sauene hadde søkt ly i skjulet. De ble nysgjerrige da jeg dukka opp, men ikke helt fortrolige. Det ble vanskelig å få tatt noen skikkelige bilder av dem, for de gikk lenger og lenger vekk og inn mot fjellet. Jeg er nok nødt til å komme tilbake for å skildre landskapet og vise de spesielle sauene med krumme horn og lang, kraftig ullragg.

Snøfnugg og saueøyer lyser opp i mørket!
Kvikksølvet på termometeret har krøpet under tolv minusgrader.
.

Første søndag i advent

.

Det første lyset skinner,
det vekker sterke minner
om duften av et kakehus,
og smaken av litt julebrus!

.

La pelargoniaen stå i vinduet

.

Morplanten bør klippes litt ned før den settes bort.
Stiklingen kan lettere råtne om høsten, p.g.a mye mer fuktighet i luften, men de er absolutt på sitt beste på denne tiden, med en lang god sommer bak seg, og friske grønne skudd.
Et tips er å vanne stiklingene med Atamon (blandingsforhold som til saft, står på fasken), det forhindrer noe av sopp og råteangrepene. Jeg vanner også mine vanlige pelargoner (store) med litt atamon i vannet gjennom vinteren, synes hvertfall det hjelper mot soppangrep. Greit å ha en dusjflaske med litt svakt atamonvann også, dusjer plantene hvis jeg ser de har mye svartsopp på seg.
De trives godt i en lys vinduspost gjenom hele vinteren.

Klipp fra Hagegals skravleforum

De må oppbevares kaldt, men ikke under + 5 grader. Står planten kaldt, klarer den seg nesten
uten lys og med forsiktig vanning ca en gang i måneden. Skal plantene stå helt mørkt, bør de
klippes ned til ca. 1/3 før de settes bort.
Det går også godt an å oppbevare pelargonium i vinduet på soverommet eller i en glassveranda
med opptil +10 grader. Men man må fortsatt passe på å ikke vanne for mye. Jorda skal være
lett fuktet, så planten hverken råtner eller tørker ihjel.
Det er også fullt mulig å oppbevare dem varmere, men da må de ha ekstra belysning for greie
seg. Og husk på: Dess varmere pelargoniene har det, desto mer lys og vann behøver de. Har
plantene godt med lys, kan de også få litt gjødning gjennom vinteren.

Kilde: buldr.no/wp-content/uploads/2009/.../Stell-formering-lagring.pdf

Jeg har ikke klipt ned plantene fordi de er stiklinger fra sommeren som var. Og da jeg sjekka dem tidligere i dag, trengte de virkelig litt vann!

IF; savour

.
I had problems understanding the meaning of the word, savour. Google was not able to translate it, the word did not exist in any of my Norwegian-English dictionaries, my husband could not explain it to me, so I started to read different blogs to get a clue about what it might mean.
And when I came across Linda's post, I got a feeling about it, but not quite precise. Fortunately, Linda realized that I needed help and sent me the following explanation for which I am very grateful. We do not have a simular word in Norwegian.

I looked up "savor" when I saw what you wrote. The dictionary says the "taste or smell of something". That seems pretty weak. I think the way most people understand it is to really enjoy something. Like to savor chocolate would be to stop and really feel it completely from the way it smells, what it feels like to bite into it, and the richness of its flavor. As you can tell from some of the things people are posting this week on IF, you can savor anything, like experiences too. Hope that helps :) 

And I came to think of a graphic print I had left for the optimal use. Now the time has come:

It is a simple graphic print from a staple piece of cardboard made during my studies at the teacher colleges in the arts..... a long time ago. It is one of the works that have been stored in the attic -
a propos the text to the right of the page on my blog. The print was tittled 'Delicious' and is full of symbols... it is in the vanitas tradition: Catch the moment of existence.
It is about living life with pain and pleasure while there is still time .... here and now!
Det gjelder å leve livet med smerte og nytesle mens det ennå er tid.... her og nå!
If you do not know pain, you will not feel happiness.
Hvis du ikke kjenner smerte, vil du ikke føle glede.

I et landskap, nytt og uten minner,
står et epletre i blomst og skinner.
Epletreet dufter nyskapt sommer.
Her har tiden aldri vært. Den kommer.

Poem of Inger Hagerup

Blomstrende fredag, et snev av hvitt

.

Jeg måtte lete i arkivet denne gangen - og fant et bilde av Totenvikrosa som jeg for lenge siden fikk et rotskudd av fra en venninne. Den har vokst seg stor og blomster med et fossefall av nydelige, hvite roser tidlig om våren.

Siden bildet har vært vist på bloggen før, tok jeg et utsnitt denne gangen av den skjønneste av dem alle og la på litt ekstra lys!

Etter litt kom jeg på at prestetreet mitt, Clerodendrum, blomstrer akkurat nå, også det som et fossefall!

D, ABC-Skandinavia

Dammyrfjellet, høyde øst for Dammyr. Øverst på Damyrfjellet ligger Speiderhuset. Kollen kalles derfor ofte «Speiderfjellet».

Det er altfor travelt om dagen. Jeg har rett og slett ikke fått tatt alle planlagte bilder .... så Damyrfjellet blir fremdeles udokumentert på bloggen! Jeg var speider fra jeg var seks-sju år og holdt det gående til jeg ble ranger i begynnelsen av tjue-åra. Vi hadde mye moro sammen,  deltok på leirer og dro på turer i skog og mark. Blant de største opplevelesene var Verdensspeiderleiren på Lillehammer og turen til Our Chalet i Adelboden, Sveits.

Dampskipsbrygga, plass med kai til Vesterelva i fortsettelse av Storgatens søndre del. I sør går Dampskipsbrygga over i Bankbrygga. Dampskipsbrygga var en av de første kommunale brygger i byen, og husrekken på østsiden av plassen er av den eldste eksisterende bebyggelsen på vestsiden. I nr. 8 holdt seilmaker Th. Andresens Eftf. til. Thorvald Andresen overtok eiendommen i 1882 etter en eldre seilmaker. I ca. 100 år har det således vært drevet seilmakeri i denne gården. På plassen lå tidligere byens brannstasjon, og i sesongene var det torvhandel her med høy, ved og juletrær. Nå er det  gjestehavn ved kaia.

Etter å ha lest informasjonen klipt fra Fredrikstads Byleksikon, er jeg i tvil om bildet viser Dampskipsbrygga. Den er etter teksten å dømme, litt lenger til venstre for bildet. Grunnen til at jeg har med bildet, er at på det stedet Kråkerøybroa når Vestsiden, sto huset der faren min vokste opp. Det ble revet da broa ble påbegynt i 1956.

Domkirken ligger sentralt i Kirkeparken i Vestsidens søndre del. Den het opprinnelig Vestre Fredrikstad kirke. D. er Østfolds største kirke med utvendige mål 61x22 m. Tårnets høyde er 72 m. Det har ur med tallskiver til alle fire sider og blinklys mot syd (sjømerke). Byggematerialet er teglsten og stilen nygotikk. Arkitekt for bygget var W. F. Lühr. Kirketrappen har innfelt årstallet 1879, men kirken ble først ferdig til innvielse i oktober 1880. I begynnelsen av 1970-årene ble det satt opp små tilbygg på begge sider av koret for å forbedre utgangsmulighetene i tilfelle brann. Ellers er det ikke gjort utvendige forandringer.
Innvendig ble det foretatt en omfattende restaurering først i 1950-årene under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg (1882-1961). Eksisterende rom på begge sider av koret ble satt i stand til sakristi og prestekontorer. I vestenden av skipet ble det avdelt et rom på hver side av midtgangen, «Korskapellet» og «Konfirmantsalen». Kirkeskipet ble derved noe forkortet, men kirken har fortsatt ca. 1100 sitteplasser.
Den utvendige kunstneriske utsmykning innskrenker seg til hovedinngangen: Bronsedørene med relieffer av billedhuggerinnen Emma Matthiassen (1890-1975) og Ragnhild Butenschøns (f. 1912) «Kristus» i feltet over døren. Innvendig finner en arbeider av en rekke kunstnere: Altertavlen, fra 1954, bygd i gotisk stil etter Arnebergs tegning med midtbilde «Kristi oppstandelse» malt av professor Axel Revold (1887-1962) og treskulpturer utført av Waldemar S. Dahl (evangelistene, Moses og Aron). Korveggenes glassmalerier er utført av Emanuel Vigeland (1875-1948) i 1917. Midtvinduets motiv er «Den gode hyrde», de nærmeste på begge sider forteller lignelsen om den fortapte sønn, de to ytterste symboliserer henholdsvis «Livets brød» og «Det sanne vintre». Disse glassmalerier er en gave til kirken fra fru Ninna Kiær. Prekestol og døpefont er tegnet av Arneberg i samklang med alteret. De symbolske motiver på altertavle, prekestol, døpefont og kirkebenker er utført av billedskjærerne Anth. Røvik, Edvard Bakken og Asbjørn Busterud. Alterduk, antependium og teppe er tegnet og til dels forarbeidet av Birte Arneberg. Kirkens opprinnelige alterbilde, malt av Wilhelm Peters (1851-1935), er nå plassert over nordre galleri. Det fremstiller Jesu helbredelse av den blindfødte, utført i 1897, og skjenket kirken av fru Marie Wiese. På tilsvarende vegg over søndre galleri finner en Anders R. Andersens bilde «Jesu dåp». Samme kunstner har også dekorert våpenhuset med fremstillinger av fire skikkelser fra kirkehistorien: Augustin, St. Olav, Luther og Hans Nielsen Hauge. I våpenhuset finner en også en bronsetavle med 57 navn på dem som «falt for Konge og fedreland 1940-45».
Domkirkenss orgel er et av Nordens største og av ypperlig kvalitet. Det ble bygd i 1964, har 54 stemmer fordelt på 5 manualer, 4000 piper. Kirken ble domkirke da det nye Borg bispedømme trådte i funksjon i 1969.

Den eneste tilknytningen jeg har til kirken er søndagsskolen. Fra jeg var sju år til jeg ble konfirmert  der, gikk jeg til undervisning nesten hver søndag. Gudstjenestene hver juleaften med faren min og storesøster husker jeg også godt. Mens vi sang kjente julesanger og hørte juleevangeliet, stekte mamma juleskinka og gjorde alt klart til julemiddagen.Vi kom hjem til duften av skinkestek med svisker og ananas! Da var det jul!

Dekkede vei. Den Dekkede vei er forbindelsesvei mellom Kongsten fort og festningsbyen, anlagt samtidig med fortet i1685. Fra fortet går den nordvestover i rett linje mot midtre ravelin og sortiport. Veien var beskyttet med voller og vanngraver på begge sider. Den er nå gjennomskåret av Heibergs gate. Så langt forholdene tillater det, har den fått tilbake sin opprinnelige skikkelse ved restaureringen på 1990-tallet, men uten vann i gravene.

Donkejongården, har hovedfasade til Torvgaten og gavlfasade til Kongens torv i Gamlebyen. Den er oppført i 1784. Det underlige navnet har den fått etter høker John Larsen som eide gården i 1860-årene. Fra kjellerbutikken solgte han brennevin fra dunk. Senere ble den brukt av Østsiden Café og Hotel og Gamlebyens Gjæstgiveri. Forsvaret overtok bygningen i 1937 og stilte den i 1959 til disposisjon for Foreningen Gamle Fredrikstad.

I Donkejongården har jeg vært mange ganger, til og med arrangert fest der sammen med gode venner. Den gamle stua skaper stemning, og med litt øl i krusa sitter latteren løst rundt langbordene!

Tegneserieworkshop

.

I dag hadde vi besøk av Geir og Flu i forbindelse med en tegneserieworkshop som er et tilbud i den Kulturelle skolesekken.

Det ble fem skikkelig kreative timer der elevene storkoste seg og jobba så intenst at pauser ble sløyfa og maten slukt. Her skulle minst mulig tid gå til spille.

En stund ut i aktiviteten fikk elevene - og vi lærere, utdelt små lapper der vi skulle skrive ned et fysisk karaktertrekk, et psykisk karaktertrekk og et mål denne figuren har.

Lappene ble lagt ned i tre kremmerhus, og opp trakk jeg: mann med turban og nese i panna, rasist og målet er å bli verdens grusomste nissemann! Litt av en samling.

Jeg fikk såvidt starta med en rask skisse under workshopen, så jeg gjorde ferdig stripa med tre ruter hjemme.

På toppen er fortegningen til første rute. Nederst er første utkast til stripa! Ellers vises elevenes skisser og aktiviteten i klasserommet.

Og sånn ble altså mitt bidrag:

Jeg kunne ikke la være å vise min begeistring for nå å ha to superlag i fotballens eliteserie!

Jeg har tatt en Zwart en.... dvs planta en hedersbevisning!

Heia FFK og Sarp!

.