lørdag 7. mars 2015

Stendhals syndromet- så vakkert at det er til å svime av...


Fra papirfoto - tatt på Michelangelohøyden


Tilstanden heter Stendhals-syndrom eller Firenze-syndromet og er en form for nervøst sammenbrudd som kan ramme mennesker i møtet med overveldende kunstopplevelser.
Stendahls syndromet har fått navn etter Henri Beyles psevdonym Stendhal. 
I 1817 skrev Stendhal at han ble fullstendig overvelda av den kulturelle rikdommen i Firenze da han for første gang besøkte byen. 
«Da jeg dukket opp fra portalen av Santa Croce, ble jeg grepet av en heftig hjertebank -livets vannkilde var tørket opp inn i meg, og jeg gikk inn med konstant følelse av å falle til marken.»
Denne tilstanden ble diagnostisert og navngitt i 1979 av den italienske psykologen og psykiatikeren dr. Graziella Magherini som hadde merket seg tilsvarende psykosomatiske forhold blant andre besøkende som for første gang kom til Firenze. Det innebar økende hjertebank, kvalme, svimmelhet, forvirring og sansebedrag som hallusinasjoner når de sto ovenfor noe som grep dem sterkt personlig, særlig foran kunst eller arkitektur. Kilde

Selv om det finnes mange beskrivelser av mennesker som blir svimle og besvimer mens de opplever florentinsk kunst, spesielt ved Uffizi galleriet, ble det ikke viet spesiel oppmerksomhet før på slutten av 70-tallet.
Jeg har vært i Firenze noen ganger og opplever byen som litt masete og kaotisk samtidig som jeg merka den avslappa atmosfæren fra tidligere tider.
Å velge seg ett maleri i Uffizi- galleriet som får mitt hjerte til å banke fortere, er vanskelig, men  jeg har en viss forkjærlighet for dette:


Bia d´Medici




Denne posten er nummer 3 i serien som omfatter skjønnhet.

Kilde 1
Kilde 2

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!