lørdag 17. november 2012

Hvem er hvem, er alle en?


Cutout fra animasjonsfilmen om hvordan Brisingamen ble Frøyas smykke.
Frøya spør dvergene i grua: Hvor mye koster det?


Frøya har hatt mange aspekter i mytologien, noen sjølstendige og noen som en egenskap. 
Mytologien er ikke til å bli klok på. Skikkelsene går over i hverandre for så å skilles igjen. Frøya har mange navn og mange oppgaver, og for hver rolle skapes en ny myte.

Noe tekst er klipp fra forelesing.19.10 Diser, norner og valkyrjer. Norrøn religion i et kvinneperspektiv. Se kilde under.

Åsynjer: De viktigste åsynjene: 
Frigg – Odins hustru, og mor til Balder. Den viktigste åsynjen Såga (Saga ) – var opprinnelig identisk med Frigg. 
Frøya – Fruktbarhetsgudinne, opptatt i æsene etter fredspakten etter Vanekrigen.
Frigg og Frøya kan til tider oppfattes som den samme gudinna.
I romanen Saga fra Valhall er Frøya Sagas mor. Det kan hende at forfatteren legger til grunn at Frigg og Frøya er samme skikkelse.

Frigg
Frigg er sannsynligvis en variant av gammelsaksisk fri, gammelengelsk frēo som betyr kvinne. Navnet Frigg henger etymologisk sammen med Frîja som nevnes i Den andre Merseburg-innskriften fra 900-tallet. Gammelhøytysk frîjatac og gammelengelsk frigedeag var oversettelser av dies Veneris (Venus), altså fredag. Dette viser koblingen mellom den romerske kjærlighetsgudinnen Venus og den nordiske Frigg, men at hun i middelalderens tekster har blitt Odins hustru og Balders mor. 
Balder blir drept når Loke lurer Hod til å skyte en misteltein på ham etter at Loke får nyss om at mistelteinen er den eneste skapningen på jorda som kan skade Balder. 
Frigg får veldig skyldfølelse etter denne hendelsen siden hun ikke ba mistelteinen om å love å aldri skade Balder..
Frigg er den høyeste gudinne for æsene, mens Frøya er den høyeste gudinne Vanene. Mange argumenter har blitt gjort både for og mot ideen om at Frigg og Frøya er egentlig det samme gudinne, avatarer av hverandre. Noen argumenter er basert på språklig analyse, andre på det faktum at Frøya ikke var kjent i Sør-Tyskland, bare i nord, og noen steder ble  de to gudinnene ansett for å være den samme, mens i andre ble de ansett for å være forskjellige. Det er klart mange likheter mellom de to:. begge hadde flygende kapper av falke fjær og kunne ta andre former, Frigg ble gift med Odin mens Frøya var gift med Odr, begge hadde spesielle halskjeder, begge hadde en personifisering av jorden som en forelder, ble begge tilkalt ved barsel, etc
Eir
Eir er en valkyrje. Som med mange andre mindre gudinner har det også blitt fremmet at Eir egentlig er Frigg. Som selvstendig gudinne har hun blitt sammenlignet med den greske gudinne Hygieia. Frigg sammenliknes også med Gudinnen Ostara, forårets gudinne Jfr Easter som kom med haren.

Carl Emil Doepler (1882)

For annen gang søker
sorgen Lin,
når Odin møter
ulven i kamp;
og Beles lyse
bane kjemper mot Surt;
da skal Friggs
fryd falle.
                Voluspå

Hlin 
I sin oversettelse av diktet sier Gro Steinsland at Lin er et navn på Odins ektemake Frigg , som også nevnes ved navn sist i verset, som hennes fryd. Det er som ektefelle at Frigg nevnes og Lin benyttes som omskrivning, eller kjenning. Linet er også det hodekledet som kvinner bar.
Fjorgyn
Navnet er usikkert og har gitt store diskusjoner i forskningsverden, opptrer uansett tidvis som mor til Frigg. En annen tolkning er at Fjorgyn også er et annet navn på Odin. En tredje tolkning at Fjorgyn og Lodyn (og kanskje også Jord) er et annet navn på Frigg, fellesnevneren er Jord.

Frøya
Frøya er datter av Njord og Frøys søster. Navnet betyr frue, herskerinne, noe Snorre trekker fram i sin presentasjon av henne i Ynglinga saga. Han forteller at Frøya var mangesinnet, hennes mann het Od, (Óðr et annet navn for Odin), og døtrene Hnoss som betyr "klenodium", og Gerseme,"dyrbarhet". De var svært vakre, og alle kostbarheter har fått navn etter dem. I Snorres Edda presenteres Frøya som Njords datter og Frøys søster. Frøya sies å være den gjeveste blant åsynjene. Hun deler de som faller i krig med Odin. Salen hennes heter Sessrume, og når hun er ute på ferd, dras vognen hennes av katter. Katter er avbildet på vogna fra Osebergfunnet-symbol på Frøya.
Frøya bodde på Folkvang.

I en kilde er Frøya beskrevet med en vogn som blir trukket av to hannkatter. Når hun kjører rundt, er det helt lydløst. Hun har også en fjærdrakt som hun kan fly rundt i verden med. Hun eier det flotte brystsmykket Brisingamen. (Brisingasmykket). Smykket er smidd av fire dvergbrødre (brisinger).
Hun har i likhet med Frøy en magisk gris, som heter Hildisvina. En kilde, som Skaldskapamål, antyder at Hildisvin er en Adils´ hjelm. Hildisvin kalles her Hildigalt. Hildi betyr strid.
Som mange guder i norrøn mytologi har Frøya mange navn. Det generelle navnet Vanadis har hun fordi hun er av vaneslekt. En gang hun reiste ut i verden for å finne Od, brukte hun flere navn; Mardoll, Hørn, Gjevn og Syr. Disse navnene gjenspeiler ulike sider av Frøya, men også at skaldediktningen krevde variasjon i påkallelsen av gudene.
Mardoll – «den som lyser over havet».
Hørn – fra horr = lin, siden hun også var gudinne over planten lin som hadde en sakral betydning
Gjevn – «giversken», gjenspeiler hennes rolle som fruktbarhetsgudinne.
Syr – «suggen», galten.
Vanadis – «Vane + gudinne».

Frøya som kjærlighetsgudinne
Snorre sier at Frøya liker kjærlighetsdikt, og at det lønner seg å kalle på henne når man vil vinne kjærlighet. Kjærlighetsaspektet ved Frøya kommer til uttrykk i et annet aspekt som knyttes til denne skikkelsen, gull generelt og smykket Brisingamen spesielt. Flere myter om gull er knyttet til Frøya, disse bygger på forestillingen om at hun gråt gulltårer. I Gylvaginning fortelles det at da Od dro på lange ferder, gråt Frøya tårer av rødt gull. Snorre setter de mange navnene på Frøya i forbindelse med hennes reiser for å finne Od. Navnene Mardøll, Hørn, Gefn og Syr var navn Frøya brukte blant fremmede folk. Opplysningen om at hun eie Brisingamen (det skinnende halsband) er koblet sammen med navnet Vandis på Frøya, dette er sikkert ingen tilfeldighet. Det er som den store vanegudinnen at Frøya er kjærlighetsgudinne og gudinne for rikdom og velstand. I skaldediktningen finner vi en mengde kenninger for gull hvor de ulike Frøya-navnene figurerer. Einar Skulason dikter om Mardølls gråt som ligger på åkeren mellom skurdene, han kaller i et annet dikt gull for Ods sengevenns øyeregn. Foruten Frøya har gudinnene Idunn og Siv gullgjenstander som attributter, i Sivs tilfelle håret og i Idunns tilfelle gulleplene. I skaldediktet Haustlong fortelles det om Loke og Heimdal som sloss om Brisingamen. Guden Heimdal er ellers særlig forbundet med gull, han har gulltenner og rir på hesten Gulltopp.
Hørn
Navnet Hørn setter Nässröm i sammenheng med lin, hørr, og kobler dette aspektet av Frøya til Vølsetåtten gjennom Fløksand-innskriften hvor lin og løk nevnes!!!
Syr betyr purke, og finnes i som tilnavn til Olav den helliges stefar, Sigurd Syr.
Näsström trekker fra fortellingen om kong Agne som blir hengt i gullsmykket, og tolker Skjalv som her kalles Loga dís som Frøya, og kobler denne tolkningen igjen til teorien om ynglingekongenes død som offer til den store gudinnen Frøya.
Frøya som dødsgudinne
Det sies at Frøya deler valen med Odin. Er hennes dødsrike et dødsrike spesielt for kvinner som har dødd en ærerik død, altså en slags kvinnelig parallell til Valhall? Kildene sier ikke noe direkte om dette. Kvinnen med mjødhornet som er avbildet på gotlandske billedsteiner, er dette Frøya som tar imot de døde krigere som sine elskere, altså en forestilling om døden som en erotisk lystreise. I Hyndluljod opptrer Frøya som galten Gullinbuste som den unge Ottar rir på til Valhall. Gullinbuste er ellers i kildene beskrevet som Frøys attributt.  Frøya sier at Ottar trodde på åsynjene og at han blotet til Frøya på en horg. Dødsaspektet av Frøya kommer dessuten til uttrykk ved at hun ofte opptrer som valkyrje. I Skaldskaparmål kap. 20 sies det at Frøya kan kjennetegnes ved å kalle henne de som er falne i kamp sin gudinne.
Frøya som seidkvinne
I Ynglinga saga forteller Snorre at det var vanlig hos vanene at søsken kunne være ektefeller, når Njord var hos vanene hadde han vært gift med sin søster, og deres barn var Frøy og Frøya. I Snorres evhemeristiske framstilling av de norrøne guder i Ynglinga saga, får Frøya rollen som den store seidkvinnen. Etter at Frøy var død, var hun den eneste igjen av æsene, og hun holdt blotene oppe. Før dette forteller Snorre hvordan seidkunsten ble gitt til åsynjene fordi det fulgte så mye ergi med denne. Indirekte sies det altså at Frøya var den som videreførte seidkunsten. Det viser til en relasjon mellom Frøya og volven. I Ls. blir både Odin og Frøya utskjelt for å være trollkjerringer, Odin for å ha slått på tromme som en volve, og reist over heimen i trollkjerringham. I utskjellingen av Frøya kalles hun trollkjerring som gir falske råd, og at hun lå med sin bror. Trollkvinnebetegnelsen brukes ofte om spådomskyndige i kildene. 
Frøya som den store gudinnen
Näsström argumenterer for at Frøyas mange aspekter dekker alle de tre funksjonene, jus, krig og fruktbarhet i Georges Dumézils tredelingsideologiteori. Näsström trekker paralleller mellom Frøya og den iranske Anahita og den romerske Juno, den sistnevnte påkalt ved barnefødsler, noe som var tilfelle med Frøya. I Oddrunargråt påkalles Frigg og Frøya i forbindelse med fødsel.
Gevjon
Navnet betyr den givende.Gefn er det samme som Gjevjon, den som gir av grøden, et navn som gjenfinnes på germanske gudinner, Gabiæ. Snorre forteller om Gjevjon at hun var gudinne for kvinner som døde som jomfruer, en opplysning som kan settes i sammenheng med bondedatterern ord i Vølsetåtten hvor hun sverger ved Gevjon at hun ikke vil delta i ritualet som har allusjoner til et hieros gamos. I riddersagene Bretasaga fortelles det om kult til Gevjon hvor det ofres en ku slik at Brutus som ofrer, kan sove i templet om natten slik at gudinnen kan åpenbare seg for han og fortelle han om framtida, dette en interpretatio romana, altså en fortolkning av de norrøne gudene i lys av de romerske. I Stjorn er Gjevjon satt lik Afrodite.
At Gevjn har spådomsevner, kommer også fram i Ls. str. 21 hvor det heter at hun kjenner verdens skjebne like godt som Odin. I str. 20 skjelles hun ut for å ha  ligget med en mann mot betaling i form av et smykke, noe som kan gi allusjoner til Brisingamen, flere forskere har sett på Gevjon som et aspekt ved Frøya og ikke som en selvstendig gudinne.  
Kong Gylve og Gevjon
I begynnelsen til Gylvaginning fortelles det en skapelsesmyte hvor Gevjon har hovedrollen. I belønning for sin underholdning-skemtan-av kong Gylve, fikk hun så mye land som fire okser kunne pløye rundt på en dag og en natt. Gevjon pløyde land fra Sveariket, stedet hvor landet ble tatt fra, ble til innsjøen Mälaren, mens det nye landet var Skjælland. Oksene var hennes sønner med en jotun, altså resultatet av en erotisk forbindelse mellom æser og jotner, et mønster vi ser i flere myter, men med den forskjellen at det i andre tilfellene ofte er snakk om forbindelsen mellom en gud og ei jotundatter som Odin og Skade, Frøy og Gerd. Resultatet av denne forbindelsen mellom de ulike kategorier av guddommelige skikkelser, er et nytt produkt, i fortelling om Gevjons pløying nytt land, og i de andre nevnte tilfellene en stamfar til herskende ætter. Begge mytetypene kan ha hatt maktlegitimerende funksjon. I Ynglinga sagas beretning om Gevjons pløyning, legges det til at Odins sønn Skjold giftet seg med Gevjon, disse ble da stamforeldrene til skjoldungene, den danske kongeætta. (I prologen til SnE er Skjold far til Odin- Borr er også nevnt som Odins far) 
Näsström setter denne myten om Gevjons pløying i forbindelse med det irske diktet Mabinogion hvor det dreier seg om en åker som på magisk vis gir grøde samme dag som den blir sådd av Gofannon med Gwlwlydds okser.
Gjevion oppfattes som jomfrugudinne, mulig forbindelse mellom Gjevjon og Grendels mor, og at Gjevjon er et annet navn for gudinnene Frigg og Frøya. Likheter med Frøya : Pløying, folklore og fruktbarhet. En teori er at Gjevjon er identisk eller et aspekt av Frøya. 


«Freja» (1901), oljemaleri av 
Anders Zorn.



Likheter med Frøya
Gjevjons funksjon som gudinne framgår ikke klart av det overleverte kildematerialet, men Gro Steinsland har foreslått at Gjevjon kan ha fungert som en form for fruktbarhetsgudinne. I henhold til navnets betydning, «den som gir», er i religionshistorisk perspektiv et vanlig navn for en fruktbarhetsgudinne. Den myten som er bevart av henne kan ha sammenheng med urgamle jordbruks- og pløyeritualer. Britt-Mari Näsström går et skritt videre og tolker henne som et aspekt av Frøya. Denne tolkningen bygger hun på de mange trekkene som de to gudinnene har til felles blant annet Frøyas tilnavn Gevn. Anne Holtsmark peker på at i gamle oversettelsen ble Gjevjons navn konsekvent benyttet som ekvivalent for de klassiske gudinnene Diana/Artemis mens Venus/Afrodite ble til Frøya. Når den eldste latinske Norgeshistorien, Historia Norvegiæ, oversetter skaldekvadet Ynglingatals «dísarasl» kalles denne helligdommen forfanum Dianæ. Når Diana på norrønt ble til Gjevjon må det ha vært for at denne gudinnen ble dyrket med ritualer som minnet om dyrkingen av Diana. Holtsmark mener likevel at Gjevjon er en inkarnasjon av Frøya og at utskillelsen mellom dem og oppfattelsen av dem som to ulike gudinner, er noe som må ha skjedd i senhedensk tid.
Rudolf Simek mener at selv om Gjevjon ikke nødvendigvis ble oppfattet som identisk med Frøya vil han likevel karakterisere henne som en av flere fruktbarhets- og verneguddommer. Navnet alene, «den som gir», er tilstrekkelig for tolkningen. Peter A. Munch mente at det kunne være mulig at Gjevjon, som Saga, tilsvarte Odins hustru Frigg.

Såga: Navnet kan likeledes bety at hun ble oppfattet som en form for profet , «seersken», og ettersom Frigg blir referert til som en seerske i diktet Loketretten har denne etymologien også understøttet teorien at Såga er identisk med Frigg. Skriftlige kilder i Grimnismål.

Folkvang er end,
Freyja der raader
for sædevalg i sal;
halve val hun
velger hver dag;
men halve Oden har.

Søkkvabekk end,
hvor svale faar
de bølger bruse hen,
Oden og Saaga
altid der drikker
glade af gyldne kar. 

Gullveig
En annen kvinneskikkelse som assosieres med gull, er Gullveig i Vsp. Tolkningen av denne kvinneskikkelsen er omstridt, mange har tolket navnet hennes som tørst etter gul, og setter drapet av henne i sammenheng med vanenes tørst etter gull.
Margaret Clunies Ross diskuterer hvorfor æsene ønsket å drepe Gullveig  gull + veig = drikk, begjær etter gull, og finner denne vanlige tolkning uholdbar, æsene hadde jo mer enn nok gull. Hun setter mytologemet i sammenheng med mytenes refleksive natur når det gjelder å speile samfunnsideologi. Gullveig-offeret, likesom Odins, Heimdallls og Tyrs selvoffer, speiler motsetningen mellom natur-kultur, mellom kvinner-menn hvor de sistnevnte vurderes høyere enn de første. Seid er knyttet til kvinnelighet. Gjennom å drepe Gullveig, tar æsene kontroll over seiden som truet samfunnets orden, Gullveig blir dermed en parallell til Frøya som fikk seidkunnskapen fra æsene slik det fortelles i Ynglinga saga.  
Hørn – fra horr = lin
siden Frøya også var gudinne over planten lin som hadde en sakral betydning.  
Eir  «hjelp», «nåde», «vern», «ro» som i norrøn mytologi er ei gudinne, ei åsynje, for legekunst. Hun er også nevnt som en av flere møyer som sitter sammen med Menglad (som kan tolkes som Frøya) 
Menglad
er gudinne for healing som bor i Lyfjaberg og er gift med svipdag. Menglad kan være en form av Frøya.  
Den mytiske volven
Heid i Vsp. str. 22 ”Heid ble hun kalt der hun kom til gards, synske volven, hun sendte gander; seidet der hun kunne, seidet i ørske, alltid elsket av onde kvinner.” Heid er identisk med Gullveig? Steinsland argumenterer for at Gullveig, Heid og den senere omtalte Ods kvinne alle er aspekter av Frøya, og at drapet på Gullveig har med årsak til eller resultat av krig å gjøre. Gullveig som drepes 3 ganger og som fødes 3 ganger en parallell til de tre aspekter av Frøya som nevnes i str. 21-26.
Else Mundal har i en artikkel sammenlignet Heid og den mjødmelkende geita Heidrun på Valhalls tak. Heidrun i likhet med Heid kan være betegnelser på Frøya. I eddadiktet Hyndluljod sammenlignes Frøya med geita Heidrun på en nedsettende måte for å karakterisere Frøya som en elskovssyk kvinne. I Grimesmål fortelles det at denne geita står på taket av Valhall og bit av Lærads greiner. Hun fyller et sort kar med den fineste mjød. Både Heidrun og Heidr, eller den mytiske volven, er knyttet til jotunverdenen. Det drypper av horna til hjorten Eiktyrne ned i brønnen Hvergjelme ved brønnen under verdenstreet. Nidhogg gnager på treet. Heidrun har en dobbel funksjon, både livgivende og livsødeleggende.

«Skjebnebrønnen» som ligger skjult under røttene til Yggdrasil og har en ktonisk funksjon, «er et manifestasjon av Frøyas karakter».
Kilde : Wikipedia

Od er i den norrøne mytologien gift med Frøya. Od er en skikkelse som det vites lite om, og han tolkes i mange sammenhenger som Odin selv, eller som hans dobbeltgjenger. 
Noe av bakgrunnen for usikkerheten rundt Od, er at Frøya og Frigg i noen sammenhenger tolkes som samme gudinne, eller at de har samme opphav. Frigg var gift med Odin, og Frøya med Od. De har svært mange likhetstrekk, som:

De var gift med henholdsvis Od og Odin
Begge reiser av og til bort
Begge er fruktbarhetsguder
Begge ble påkalt i forbindelse med fødsler

Noe som taler imot at Frøya og Frigg er samme gudinne, er at Frøya er av vane-ætt mens Frigg er en åsynje.

Æsir hører sammen med en språkrot ansu, som for eksempel finnes i navnet Ansgar. Ordstammen betyr kanskje "vind" eller "ånde".
Guden Odin kan ikke navnemessig knyttes til et såkalt Odin- eller Udin-folk tilbake til år 0. Dersom Odin var en gud for germanske folkegrupper så langt tilbake i tid, het han ikke Odin, men var en eller annen form av Wodan eller Wotan. Odin, som vi kjenner fra vikingtiden, er en kortform som oppsto i Norden en gang etter 600-tallet, resultat av det som kalles for synkopetiden, da språket ble økonomisert. Snorre nevner dette i Snorre-Edda - at Odin før i tiden bar navnet Voden.



Søk på:

FORELESNINGER MAS 1521 BOLK 2


Se også:
http://www.thaliatook.com/AMGG/freyja.html
http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d176403.htm

Og så til slutt en liten anekdote, er det ikke det det heter?

Dette er Susanne Lundeng. Den dama må da ha en gudommelig nådegave. Makan til driv på fela og sleng med leppa skal det letes lenge etter!



Bildet under har Herren i Huset tatt



Jeg kom til å tenke på Wenches temperamalerier under den forrykende konserten. Se hva jeg fikk assosiasjoner til her. Og hør Susannes felespill her
  


2 kommentarer:

  1. Oj det var vackert och temperamentsfull,skulle gärna vilja måla henne!!
    Det är inte lätt att finna ut av vem som var vem av de nordiska gudinnorna och att de hadde så många roller, också detta att de gamla källorna är så osäkra.
    Har du sett någon stans i din undersökning om att skogsrået, skal vara inspirerad av Freyja.?

    SvarSlett
  2. Du verden!!!
    Takk for fint innlegg.
    Det skal du ha en mormorklem for :)
    Ha en fin søndag.
    Mormor

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!