Peacerosa ved inngangen
Dette er jammen ikke lett! Her trengs stor tankevirksomhet. Får se hva jeg velger utover dagen...
Har skjønt at jeg egentlig ikke trenger å tenke så mye, for mitt problem eller utfordring er nok at jeg tar over andres problem i for stor grad. I det lange løpet er det mest sannsynlig viktig at de som eier det, også må løse det. Jeg kan godt gi råd og hjelpe, men til syvende og sist må avgjørelsene, løsningene, valgene og håndteringen overlates til dem som i utgangspunktet eier problemet. Det kan være ganske så vanskelig av og til, tungt og skikkelig slitsomt i lengden. Livet kan være tøft for enkelte, og da er det viktig å vise empati og ha omsorg som forelder, ektefelle, venn, kollega, lærer, nabo, medmenneske osv., men også vite hvor grensa går. Dette er nok et "allment" problem, alle vil nok av og tid føle på hvordan andre strever og sliter, og kjenne det på egen kropp.
Vi må stole på og ha tillit til at utfallet blir til det beste sett i perspektiv. Og huske på at "vi" lærer av våre feil.
Som Bjørn Eidsvåg synger om i sangen sin:
Eg ser
Kom også til å tenke på teksten Gi slipp av slampoeten Fredrik Høyer:
Eg ser at du er trøttMen eg kan ikkje gå alle skrittene for degDu må gå de sjølMen eg ve gå de med degEg ve gå de med deg
Les mer, her
Når du tror du aldri kommer over detNår du ser det som går vekk når du ser på detNår du ser svarte katter i hjørnet av øyet i mer enn en månedNår du ser mer enn en måne og alt begynner å snurre, snurre fortere og fortere
Og frimodig tar jeg på meg berlokken hver dag... kanskje jeg skulle bytte den ut med et annet smykke innimellom?
Berlokk
Kvinnene og berlokk
Se siden Kunsten av å gi slipp, her.
En hilsen fra søsteren min:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.