onsdag 17. januar 2018

Lykke i Toscana med Lasa som guide...




Skytsgudinne, skjebnegudinne og kjærlighetsudinne. 
Lasa ble ofte framstilt bærende på en alabastron, en gresk type parfyme-vase, opprinnelig laget av alabast (derav navnet) som hadde gravkonnotasjoner. De ble enten brukt til å holde parfymen som de døde ble salvet med, eller de var en offergave til de døde. Lasa er vanligvis tegnet som en vakker gudinne med vinger, naken, men med smykker og støvler.
Lares har etruskisk opprinnelse og var sannsynligvis et gjenferd av de døde som hadde en særlig tilknytning til stedet. De var en viktig del av både person- og statstilbedelsen, og ordene Lasa og Lares kan være relatert språklig.
Lasa har også et annet attributt, speilet, noe som kan ha en dobbelt betydning... som en indikasjon på skjønnhet eller som en hentydning til de døde siden ordet for "refleksjon", hinthial, også kan bety "spøkelse " på etruskisk. Kransen, en annen gjenstand som Lasa ofte vises med, kan brukes i både hyggelige sammenlomster som bryllup eller som et symbol på seier, og som en offergave på en grav. Dermed er ho forbundet med underverdenen.




Lasa kan andre ganger være avbilda mens ho hamrer en spiker i en vegg. Det er en symbolsk handling for å minnes hva som har skjedd. På begge templene i Nortia ble den etruskiske gudinnen for skjebnen likestilt med den romerske Fortuna, og Minerva utførte dette ritualet hvert år for å stadfeste at året som hadde gått, var starten på et nytt.

Lasa var forbundet med ganske mange tilnavn. Disse danna hoffet til Turan. Hun kunne kalles Lasa Recuneta ( "Den godkjente" eller "Den utmerkete"), Lasa Vecuvia (assosiert med den romerske Vegoia, en profetisk nymfe), Lasa Thimrae ( "hun som straffer"), Lasa Sitmica ( "hun som fikser", kanskje i referanse til festing eller en persons skjebne) eller  Lasa Achununa som vi ikke kjenner betydningen av. Andre gudinner som ble ansett ha en tilknytning til Lasa er: Evan, Mean, Achuvitr, og Alpan. Kilde

Ca 500 år e.Kr. er tolking av lyn i etruskiske kilder forbundet med en nymfe kalt Vegoia.
Ho er beskrevet som en nymfe med vinger enten åpne eller lukka, kledd i tunika og støvler.

På bronsespeilet, Villa Giulia, bærer ho et hveteaks i hånden. 
På andre avbildninger holder ho en parfymeflaske og en spreder, kam, skriftrull, speil, krans eller et septer, rundt hånda har ho armbånd, "vekslet er kasta opp" (har ikke funnet noen god oversettelse), på hodet har ho en hatt, en turban eller tiara. Lasa kan også ha en kappe slengt over skuldrene.

Ifølge enkelte forfattere erLasa en budbringer fra gudene som opptrer med ulike kallenavn: Achununa, vécu, Thimrae, Recuneta, Sitmica. Disse navnene kan vise til forskjellige funksjoner med samme karakter, men av den samme grunnen mener andre forfattere at Lase har flere ulike oppgaver. I denne forbindelse nevnes leveren av Piacenza som er merka med navnet LASL som synes å bekrefte eksistensen til en guddom kalt Lasa Pantheon i etruskisk mytologi, men dette kan også bare indikere en kategori av overnaturlige vesener som nymfer, Genii, og Servio, den som hjelper, i slutten av perioden, definert Vegoia. Kilde

ff, se innlegget UNDER som kommer ....







Mye merkelig en skal se under google search, her mitt eget bilde som hører til en helt annen sammenheng, men det kan minne oss på at det nærmer seg vinterens Blogger´s Sunday Walk, siste helg i januar!




1 kommentar:

  1. Spennende! Og jeg tror jeg har levd et liv tidligere i Toscana.
    Jeg fant også noen av mine bilder et helt annet sted en dag, og ikke alle passet inn der de var plassert, dessverre.
    Hilsen Tove

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!