onsdag 31. januar 2018

Blue moon





Kommentar:
"SÅ BLE DET BARE GRÅVÆR I HELE GÅR KVELD, I NATT OG I DAG TIDLIG. heller begredelige bilder av en himmel der jeg ikke kunne finne verken retning eller form...
Det var nå en skulle ha bodd i Nordnorge!"

31. januar 2018
I natt er det fullmåne, supermåne, blå måne og total måneformørkelse på en og sammen gang!
Når det er to måner i én kalendermåned, er den andre månen en såkalt blåmåne. Sist gang det var blåmåne var i 2015, neste gang er 31. mars.
Det er 13 fullmåner i året.





Månen bruker et sted mellom 29 og 30 døgn på reisen rundt jorda. En slik reise kalles en lunasjon. Flere av kalendermånedene er litt lengre enn én lunasjon, og derfor kan et år noen ganger ha 13 fullmåner. 



NRK http://www.dagbladet.no/2015/07/31/nyheter/bla_mane/vitenskap/forskning/blue_moon/40413264/
https://www.timeanddate.com/astronomy/moon/blue-moon.html
https://www.timeanddate.no/formorkelse/i/norge/oslo
https://www.timeanddate.no/astronomi/maanefaser/norge/fredrikstad
Illustrert vitenskap

søndag 28. januar 2018

Vinterens Blogger´s Sunday Walk




I dag blir det tur med mange firbente.... vi skal møtes på parkeringsplassen kl. 13.00.
Med i sekken er mat og varm drikke, og sjølsagt kamera!
Siste værprognoser, de forandrer seg hele tida...




Dagen starter med bra vær, men det er glatt. I går kveld glei jeg på stien, fikk foten under meg og vridde ankelen. Heldigvis er det likevel mulig å gjennomføre BSW i dag. Med god støtte av fjellstøvlene, skal det gå bra! En turfamilie ligger hjemme med influensa, så gjengen blir redusert.
MEN det er livsfarlig å bevege seg rundt på Glufsa, derfor er turmålet forandra til Fredrikstadmarka. Ingen skiløpere ute i dag siden snøen forsvant i uka som var, og alle firbente kan løpe fritt uten å få "skistaver etter seg"....




Gårdshundbrødrene Sinus, Happy og Spot får følge av mine to barnebarn på 5 og 2,5 år.
Vi tar nok stien som er merka med stipla linjer inn til en flott grillplass.


Meretes bilder:


Spot viser sine danseferdigheter....





Alle som har vært ute i dag, skriv noen ord i kommentarfeltet!

lørdag 27. januar 2018

Put on your walking shoes ... or boots




I'm gonna put on my walkin' shoes tonight
Well, I'm a-leavin' here
'Cause you don't treat me right
All ya do is make me cry
So now I'm a-gonna say goodbye
I'm gonna put on my walkin' shoes tonight
Ya, I'll be wearin' my old travelin' hat
Now, baby, what do you think of that
'Cause all ya do is treat me wrong
So, honey, I'll be good and gone
I'll be wearin' my old travelin' hat
I'm the best thing, baby that you ever had
When ya find that out
You're gonna feel so bad
You'll beg me, please
Come back home to you
But it's too late
I'm puttin' on my walkin' shoes
Walk on
But I'll be wearin my it's all over coat
And I ain't even leavin' you a note
All ya do is cause me pain
And I ain't commin' back again
I'll be wearin' my it's all over coat
I'm gonna put on my walkin' shoes tonight
Well, I'm a-leavin' here
'Cause you don't treat me right
All ya do is make me cry
So now I'm a-gonna say goodbye
I'm gonna put on my walkin' shoes tonight
I'm gonna put on my walkin' shoes tonight
Yeah I'm gonna put on my walkin' shoes tonight


You tube

Ikke ta teksten bokstavlig... men i morgen er det Blogger´s Sunday Walk!




onsdag 24. januar 2018

Kvinnelige kunstnere; Rosalba Carriera




Jeg fortsetter serien om malerier av kvinnelige kunstnere med utgangspunkt i elevene mine sine valg av kunstverk fra ulike storbyer i Europa,  malt mellom 1600 og 1899. Dette prosjektet har gitt meg muligheter til å lære om for meg før ukjente kunstnere. Denne gangen er det ikke et selvportrett!


Tittel: Dame i tyrkisk kostyme 
Kunstner: Rosalba Carriera (1673-1757)
1728-1741 (1730)
Størrelse: 75 x 55 cm
Teknikk: Pastel på lerret
Stilart: Rococo
Originaltittel: Moretta maske «Turquerie», 
Lady in a Turkish Costume (Felicita Sartori)
Kunstverket henger i Palazzo Vecchio og er en del av samlingen til Uffici galleriet i Firenze.

Tidligere har jeg hatt et innlegg der den portretterte enten holder i en maske eller har en maske på seg. Det var i forbindelse med et prosjekt vi hadde med elevene i 2015 om karneval.
Rosalba Carriera malte også flere selvportretter, noen med andre titler.

1700
1715
1745



Både Ung jente og Flora har hennes ansiktstrekk...

Carriera begynte å maleminiatyrer på snuskasser. Etter hvert utviklet dette arbeidet seg til portrettmalerier i pastell. Etter søsteren Giovannas død i 1738 falt Rosalba inn i en dyp depresjon. Hun mistet synet (som kanskje hadde blitt skadet pga miniatyrmaleriet) noen år senere. De siste årene tilbragte Rosalba i et lite hus i Venezia, hvor hun døde 84 år gammel, ensom og ugift.
Portrettene hennes var svært raffinerte og smigrende, nesten alltid med overkroppen vendt litt bort og hodet vendt mot tilskueren. Carriera hadde en uvanlig evne til å gjenskape teksturer og mønstre, ulike stoffkvaliteter, blonder, pelsverk, juveler, hår og hud, og viste på den måten den overdådige, materielle livsstilen til sine rike og innflytelsesrike kunder.

Hennes mest kjente selvportrett finnes i  Medici-samlingen av selvportretter på Uffizi-galleriet i Firenze. Dette kunstverket er annerledes fordi hun bevisst lot være å idealisere seg selv. I stedet var hun brysk og ærlig i sin gjengivelse, med en større nese, tynne lepper og en dyp kløft i haka. Hun holder et portrett av søsteren Giovanna som hun var veldig nær. Dette maleriet viser hennes kjærlighet til søsteren, yrket og identiteten som portrettmalter.

Jakten på forståelsen av fenomenet "Selvportrett" fortsetter...



tirsdag 23. januar 2018

Kvinnelige kunstnere; Maria Anna Angelica Kauffman




Hva får enkelte til å male det ene selvportrettet etter det andre, ta den ene selfien med mobilen etter den andre, og så postlegge portrettet på face book? Kanskje de ikke har råd til andre modeller? Kanskje de tar tittelen facebook for bokstavlig?
Grunnene kan være mange. Hva Angelica Kauffman hadde som grunn, har jeg i grunnen veldig lyst til å finne ut av. Hele 21 selvportretter er det av kunstneren.




Selvportrettene hennes viser som regel en vellykket kunstner full av inspirasjon, selvtillit, talent, motivasjon og kreativitet på lik linje med sine mannlige kollegaer. Angelica ser ofte direkte på tilskueren, fast i blikket. Femininiteten er ikke maskert, men tydelig tilstede. Det er denne selvbevisstheten og en uberørt ærlighet som gjør Angelica Kauffmann til en fantastisk representant for malekunsten. Kilde

Bysten av Angelica Kauffman, laget av hennes fetter Johann Peter Kaufmann, er plassert inne i Pantheon sammen med Rafael.
Aller først en introduksjon skrevet av en av mine elever som svar på en "Faktaark"-oppgave!

Selv-portrett av Angelica Kauffman 1770-75

 29 x 24 cm
Maria Anna Angelika Kauffman ble født i Chur, Sveits i 1741. Hun var en kunstner innen nyklassisismen som spesialiserte seg på portretter i olje-maling. Hun hadde en suksessfull karriere både i London og i Roma og var med på å grunnlegge det prestisjefulle Royal Academy of Arts i London.
Som barn flyttet familien hennes til Italia, som da lå under Østerrike. Hun ble med faren sin til Schwarzenberg der hennes far som også var kunstner, fikk jobb som lokal biskop. Angelica ble trent av sin far i malekunst, og ble sett på som et vidunderbarn ettersom hun var meget flink til å lære seg språk, og hadde talenter både for musikk og kunst. Da hun var kun tolv år gammel var hun kjent blant kunstnere, og tok oppdrag fra både kirken og fra adelige.
Etter sin mors død flyttet hun til Italia der hun raskt ble medlem av Accademia di Belle Arti di Firenze.
Senere i sin karriere flyttet hun til London etter å ha blitt overtalt av konen til den britiske ambassadøren, Lady Wenworth. Dette vennskapet førte til at Angelica enkelt kunne tre inn blant overklassen, der hun også utviklet et vennskap selv med konge-familien. I 1767 giftet hun seg med den svenske greven Frederick de Horn, som skulle vise seg å være en bedrager. Paret skiltes året etter. Etter at Frederick døde giftet hun seg på nytt med den italienske kunstneren Antonio Zucchi. Hun flyttet med ham til Roma, og levde der frem til sin død. Begravelsen hennes var storslått og karrieren hennes ble feiret av mange på den tiden. 
Angelica var historie-maler, noe som vil si at hun malte historiske, mytologiske og bibelske motiver. Dette ble sett på som en av de viktigste male-sjangerne som var, og det var ganske uvanlig at en kvinne ville male slike motiver.
Maleriet jeg har valgt er selvportrettet hennes, som henger i London på National Portrait Gallery i rom 12. Selvportrettet ble malt i perioden 1770-1775. I portrettet holder hun på sitt maleri portefølje. Hun har på seg klassiske klær for denne typen malerier, men distanserer seg likevel fra sin tids mote. På denne måten ved og holde på sitt arbeid og kunst-utstyr viser hun at hun først og fremst er kunstner, og ikke bare en kvinne.

Sunniva


https://www.npg.org.uk/collections/search/person/mp02473/angelica-kauffmann

-->
https://www.npg.org.uk/collections/search/portrait/mw03540/Angelica-Kauffmann


Ikke mye finnes på nettet om hvorfor enkelte er så opptatt av å portrettere seg selv, så dette studiet vil ta sin tid....

Kvinnelige kunstnere
Flere selvportretter hos Le Monde de Kitchi

mandag 22. januar 2018

Under




Da historietimene på skolen etter hvert skulle dreie seg om krig, dalte interessen min for faget dramatisk. Jeg har aldri vært fascinert av den slags, og skjønte fort at hjertet mitt "hamret" for de som var hjemme og holdt hjulene i gang. Det skulle bli mitt felt.
Jeg ble nysgjerrig på samfunn der kvinner var likestilte, der kvinner var verdt like mye som menn, samfunn som hadde sterke kvinner som sine ledere og der fred og fordragelighet rådde.
Etter studieopphold på Kreta og i Etruria (Toscana) for en del år tilbake er jeg blitt kjent med to samfunn som til tider ga de samme rettighetene til kvinner og menn, der kvinner fikk eie, kvinner fikk arve, kvinner fikk ta ut skilsmisse, kvinner fikk arbeide, kvinner fikk styre samtidig som kvinner i nærliggende land helt og holdent var underlagt mannen. Den type historie opptar meg.
Og det er en kjensgjerning at mytologien til et folk ofte gjenspeiler det jordiske livet.
Mens jeg holdt på med å hente inn informasjon til innlegget Lykke i Toscana med Lasa som guide, postlagt sist onsdag, kom jeg over denne teksten:

Ukas ord er UNDER som kan være et stedsadjektiv etter et substantiv. I den engelske teksten over beskriver ordet hvor tegningen av Lasa Vecuvi er plassert i forhold til guden Tinia som tilsvarer grekernes Zeus og vår egen Odin.

Jeg har ikke klart å finne et bildet av speilet på nettet, men jeg gir meg ikke av den grunn. Nok en gang tar jeg kontakt med rette instanser og spør om informasjon.
Adressanten er denne gangen museet i Vetulonia.



Vegoia (etruskisk: Vecu ) er en etruskisk nymfe som historien mener å ha skrevet deler av en serie med hellige bøker, å ha introdusert kunsten til det etruskiske folket, var opphav til reglene og ritualene for markering av land og kontrollerte overholdelse, respekt og bevaring av grenser.
Lasa Vecu er også kjent for å ha skrevet lovene om "hydraulikk", og har dermed et spesielt forhold til regulert vannføring!!!
Vegoia er også kjent som Vecu, Vecui, Vecuvia, Vegoe eller Begoe til og med Bigois som det noen ganger vises til. (se: Liste over etruskiske mytologiske figurer ).
Som regel opptrer Lasa sammen med gudinnen Turan som jeg har mange innlegg om på bloggen blant annet under etiketten Fruktbarhetsgudinner.
Klipp fra boka:


Så er det bare å vente på svar! Kan det da kalles et UNDER?



Lasa er skjebnegudinne, så mulig ho skaper UNDERE også!