Mark Twain uttalte en gang: "Tjue år fra nå vil du være mer skuffa over ting du ikke gjorde, enn de du gjorde. Så kast loss, seil bort fra den trygge havna, la passatvindene ta tak i seilene dine. Utforsk. Drøm. Oppdag. " Kilde
Jeg er nå skapt slik at jeg liker å ta sjanser. Det kan by på en del overraskelser og spennende -men ikke minst krevende, utfordringer.
Den som er med på leken - må tåle streken. Jeg må mao være forberedt på å mislykkes, tape ansikt eller gå på en smell.
Som regel ender det bra.
Jeg har alltid drømt om å ta hovedfag, men da jeg kom inn på studiet i 1978, valgte jeg heller en jobb. I 1997 fikk jeg anledning til å søke igjen - ble tatt opp og valgte å studere digital 2D-animasjon til tross for at ingen av veilederne hadde den minste kunnskap på området. Det fikk bære eller briste - jeg så så mange muligheter i å arbeide med animasjon i skolen at det lot meg ikke stoppe. Jeg var mer opptatt av å lære meg teknikker og formidle videre til elevene hva de kunne bruke programvara og animasjon til i besvarelser av oppgaver og egen utvikling. Underveis i studiet møtte jeg mye motbør og lite forståelse hos høyskolens veiledere, men fascinasjonen og troa på at jeg gjorde det rette, holdt motet mitt oppe. Dessuten ville animasjon komme inn som et læreplansmål i de nye læreplanene ifg høringsutkastet til Kunnskapsløftet. Nå viser det seg at planer ikke alltid blir satt ut i livet etter at de har vært på hørig. Det skjedde i dette tilfelle.
Jeg hadde utdanna meg i en disiplin som ikke ville bli obligatorisk i programmet vårt.
Nå sitter jeg med kunnskap jeg ikke anvender. Sjølsagt går det an å lage mindre prosjekter, men animasjon er tidkrevende og kan ikke avspises med bare noen tilfeldige timer i løpet av et skoleår.
Et plaster på såret er at i alle fall to elever fra den tida jeg studerte til hovedfaget og linja på videregående het Tegning, form og farge, har utdanna seg innen animasjon og gjort det til et yrke.
Nå vet jeg hva pensjonisttida mi kan brukes til! Jeg vil ha det gøy med animasjon.... kanskje sammen med barnebarn.
Her er en sekvens fra den praktiske delen av hovedfagsbesvarelsen, kalt Seid.
Fredrikstad kommune tok en sjanse da de søkte om å være vertshavn til Tall Ships Races siste sommer. Forrige gang kommunen deltok i arrangementet, gikk det riktig galt økonomisk. Denne gangen ble det overskudd - og nå ivrer entusiaster for at vi skal være med å arrangere det nok en gang.
Det samme gjelder for å søke om å arranger OL. Befolkningen i landet har delte meninger, noen vil ta sjansen, noen kalkulerer med tap - og vil ikke ta sjansen. Er økonomi med på å styre oss fullstendig? Er ikke opplevelsene vi kan få, nok utbytte? Hvis vi aldri er villige til å risikere noe, vil vi heller aldri vinne noe tilbake.
Min filosofi er at gjennom et langt liv, går tap og vinning vanligvis i balanse.
Vi trenger nye arbeidsplasser her i landet. Vi trenger flere entreprenører med gründeregenskaper. Gründere tar sjanser. Uten disse menneskene vil færre oppfinnelser, oppdagelser og ny utvikling finne sted.
I flere år har jeg undervist ungdomsbedrifter i entreprenørskap. Det gir et meningsfylt innhold til skolehverdagen.
Hvilken sjanse vil jeg ta i dag?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.