Trappa inn til lekestua med innskrift
Det er gått 50 år og vel så det siden Wenche, Torild og jeg var her sammen sist, på hytta til Torild i Foten. Hytta var som den gangen, nesten. Mye av den gamle sjarmen er bevart, og vi kunne mimre uten å la oss forstyrre av store forandringer.
Det er ikke mange hytter som har fått lov til bare å bli reparert og holdt ved like, og godt noen har sans for dengang da.
Soverommene i annen etasje som på midten 30-tallet. alle ære til søstrene som har behart hyttas egenart. Bildene er gjengitt med tillatelse.
Ikke innlagt vann, ingen strøm, litt nostalgi fra morgen til kveld...
I denne dammen seilte vi med egenspikka barkbåter.
Gamle Foten café vil snart gå over i historien, et nytt bygg vil erstatte dette i løpet av året. Her hadde jeg min første sommerjobb, 14 år gammel. Serverte pølser og pommefrites med ketchup. Etter det liker jeg ikke pølse eller pommefrites med ketchup!
Foto: Torild
Fra stupetårnet stupte jeg uti vannet... ikke dette, men det som sto her tidligere.
Kan det være sommeren 1961?
Sommerens barndomsvenninner slik vi satt ... skal nok finne fram det gamle bildet, så blir det "før og etter"... men hukommelsen er ikke som den var, Wenche og jeg skulle ha bytta plass. Vi sitter ikke nøyaktig på samme sted heller, for der satt noen andre, men fjellet bak oss er der baderingen ligger. Neste år blir det riktig!
Foto: Sigmund
http://viltogvakkert.blogspot.no/2012/06/gjenforening.htm
Det var da en skøn hytte! Og nogle gode billeder. Ja, jeg tænker også at der er en tid som er forsvundet, vores barndoms hytter og hjem eksisterer ikke mere. Når man ser en hytte med glas i en håndlavet vitrine, så husker man jo pludselig mange af de små hjem, man har set.
SvarSlettNydelige bilder og for en atmosfære som er bevart.
SvarSlettTiden har gått og likevel ikke :)
Takk for titten.
Klem :)