Norsk kultur; Søljer

Sølje, oldn. sylgja, er et smykke tilhørende den norske folkedrakttradisjonen og en del av bunadsølvet. Fungerte tidligere for å holde tøyet på plass, men har ettervert kun fått en dekorativ funksjon.  Smykket viste også alder og status i samfunnet, ung jente bar en slangesølje, gift kone bar bolesølje. Smykkene hadde en praktisk funksjon, - en jakke hadde knapper av sølv og ei sprette, liten sølje, holdt skjorta sammen. Man trodde i eldre dager at sølv og gull  beskyttet mot onde makter, og man satt ofte på små søljer på spedbarn. Sølvets symbolske verdi var stor, - en viet sølvmynt innsydd i spedbarnskjorta skulle beskytte det mot skrømt, tusser og troll. Sølvet leget ormebitt og stilnet blod, og det fikk ølet til å gjære. Enkelte trodde også at det innebar lykke å bære sølv.Folk var svært overtroiske i gamle dager.Kilde Kilde

Sølja hører til norsk folkedrakttradisjon. Den blir brukt i skjorte eller serk. Den hadde opprinnelig tornehull og torn som var fastloddet i den ene enden og løs i den andre. Søljen ble festet ved at tornen ble stukket inn i tøyet slik at noe av tøyet lå oppå tornen. I senere tid er tornen blitt loddet igjen, og søljen lukkes med en nål som er loddet på baksiden. Tornen har dermed mistet sin funksjon og er blitt et dekorativt element. Søljene kan være laget av forskjellige metaller, men sølv, ofte forgylt, messing eller tinn er mest vanlig. 

 

Vi har en rik smykketradisjon knyttet til draktsølv i filigran som er både mangfoldig, frodig og særegen. Opprinnelig ble draktsølvet laget av gullsmeder bosatt i byene eller av gullsmeder utdannet i byene bosatt på bygdene, og etter at laugsvesenet ble opphevet i 1839 skjedde det en stor oppblomstring av lokale bygdesølvsmeder rundt midten og i siste halvdel av attenhundretallet.Håndverket har flere tusen år gamle tradisjoner. Ordet filigran (eller viraverk) kommer fra latin, filium, som betyr tråd, og granum, som betyr korn.Sølvtråder og korn i forskjellige størrelser og dimensjoner, blir loddet og vridd sammen til et design. Smykkene er som oftest meget detaljrike bestående av flettede tråder, snergler, kruser(spiraler), kjørner(kuler), demanter (firkanter), løv og heng. Filigransarbeid kom trolig fra Østen og fulgte de gamle handelsrutene gjennom Midtøsten og opp gjennom Europa. De første arbeidene kom til Norge i vikingtiden og var igjen populær under renessansen. I den tidlige 1700-tallet filigran var grunnlag for utvikling av mange regionale folk smykker design i Norge.

Laug av sølvsmeder daterer seg tilbake til 1568 og kun medlemmer kunne lovlig jobbe med sølv. Lauget ga opplæring for sølvsmeder i større byer. Kilde

Kulene blir laget ved granulering som er omdanningen av pulver til korn. Se også denne posten.

søljelauv søljeblad, søljeskåler

http://www.bunadsolv.no/historie.htm 
http://www.smykkekurs.no/blogg/2011/03/02/a-lage-smykker-med-filigran/