Visuell persepsjon, å gi mening til visuell informasjon, eller synsinformasjon. Dette er en prosess som pågår konstant i hjernen når mennesker eller dyr er våkne. Synet er en sans, og et sanseinntrykk er i seg selv ikke i stand til å gi en beskrivelse av verden. For at mennesket skal kunne oppfatte og tolke sine omgivelser, må sansning kombineres med persepsjon. Persepsjon inkluderer ervervelse, tolkning, utvelgelse og organisering av sanseinformasjon. Den direkte stimulus for visuell persepsjon er at lys med ulike bølgelengder reflekteres. Den som observerer mottar en mønstring av lys, etter at lyset er strukturert av overflaten og objekter som befinner seg på denne overflaten. Dette gir en direkte informasjon om layouten av overflaten og objekter, av bevegelse i miljøet og den som selv iakttar.
Objekter som sanses av øyet ved et synsstimulus, danner representasjoner i sinnet gjennom «indre bilder». Disse indre bildene som skapes er ikke bare en refleksjon av de fysiske egenskapene av objektene, men påvirkes også av endringer som følge av den filtreringen og transformasjonen som skjer i hjernens bearbeiding av synsinntrykket.
Mennesket samler informasjon og bruker tidligere informasjon og erfaringer til å gi mening til nye synsinntrykk. Personens erfaringer er avgjørende for hvordan objekter og omgivelser oppfattes. Det viser seg for eksempel at flertydige bilder som har mer enn en tolkning på det perseptuelle nivået, kan bli oppfattet forskjellig av ulike mennesker. Synet har den store fordelen fremfor andre sanser at vi kan få informasjon om omgivelser og objekter uten å behøve å være i nærkontakt, slik som andre sanser krever, f.eks. lukt, smak og berøring.