Skuddårsdagen

Fridd i dag, og fått nei? Da ville du ha fått et par hansker om det hadde skjedd på 50-tallet!

Dagens blomst er purpurkrokus i følge Marie Angel

Skuddårets historie strekker seg fra de gamle egypterne via kvinnelig frieri og religionskrangel. Bakgrunnen for selve dagen har derimot med sola å gjøre.
Den egyptiske Kong Ptolemaios III skal ha lagt til en skuddårsdag allerede tilbake i 238 f. Kr.
Kilde: http://www.nationen.no/2012/02/29/nyheter/skuddar/29_februar/kalender/solar/7279417/

Et skuddår er et år som har en dag mer enn et normalt år.
Jorden bruker ca. 365,2422 dager på en runde rundt solen. For at dette skal passe inn med vår kalender, har vi satt inn skuddår. Et normalt år har 365 dager, med 28 dager i februar. I et skuddår har februar en ekstra dag, altså 29 dager, og samlet 366 dager for hele året.
Grunnen til at den ekstra dagen ble lagt til februar, og grunnen til at februar er så mye kortere enn de andre månedene, er at i den eldre romerske kalenderen var mars den første måneden i året og februar den siste.
En kuriositet er at den «nye» dagen ikke ble lagt sist i måneden, men etter den 24. februar. Den 24. februar ble av romerne kalt dag 6 før Kalendaee i mars. Skuddagen var da kalt den andre dag 6 før Kalendaee i mars. Kalendaee er romernes navn på den første dagen i måneden, og de regnet seg bakover til Kalendaee, der dag 1 før Kalendaee var Kalendaee selv.
Et skuddår er normalt hvert fjerde år – i alle årstall som er delelige med 4. Unntaket er hundreårene (1700, 1800, 1900 etc.) som ikke har skuddår med mindre de er delelige med 400 (1200, 1600, 2000, 2400 etc.). Det ble derfor skuddår i 2000, men skuddåret faller bort i 2100.
Denne fordelingen av skuddår ble innført i Norge med den gregorianske kalenderen i år 1700.
År 2012 er et skuddår. Forrige skuddår var 2008. Neste skuddår er 2016.
Ifølge tradisjonen kan kvinner fri til mannen 29. februar. Skottland etablerte dagen som en hvor en kvinne kunne fri til en mann i året 1288. Om han sa nei ble han ilagt bot.

Kilde: Wikipedia