torsdag 19. januar 2012

ABC-Skandinavia; Forglemmegei og Blomstrende fredag; Fantasifull


                

At en blomst kan hete noe så underlig! Men det er ikke bare på norsk, for svenskene sier förgätigej, tyskerne Vergissmeinnicht og på engelsk heter den forgetmenot. Videre heter blomsten på nederlandsk verggeet-mijnietje, på fransk ne-m'oubliez-pas, og det finnes allerede i gammelfransk, der det het ne moubliez mie. Tsjekkere og slovaker sier nezabudka, ungarere sier nefelejs, alt oversettelser fra fransk. Da er det ikke underlig at også eperanto her neforgesumino ved siden av det mer høytidelige miozoto, som kommer fra gresk myosotis musøre, som er blomstens latinske navn. Botanikeren Viborg laget navnet kjærminde, som Grundtvig gjorde kjent. Nå var det minde i betydningen 'mynte' botanikeren tenkte på, men når Grundtvig oppfattet det som 'minne', ble ordet fort populært i Danmark. Det finnes en rekke sagn som forteller hvorfor blomsten har så et poetisk og romanisk navn; naturligvis  var det den blomsten elskende unge ga hverandre i avskjedens stund. Knut Fægri antyder imidleritid en mer prosaisk forklaring, nemlig at kronbladene så lett faller av. Men intet er til hinder for å kombinere forklaringene.
Kilde: Levende ord av Johan H Rosbach

Det er navnet jeg synes er fantasifullt, og det er vel ganske spesielt at den henviser til det samme på mange språk i Europa. Det er verdt å prøve å finne ut av om den er forbundet med en tradisjon og et folkeminne som har gjort at navnet er spredd over landegrensene. Og hvorfor er det denne lille blomsten som er plukket ut til å formidle disse følelsene som er knytta til å ikke glemme...
Litt gransking:
Sikre norske navn på blomsten er kattøye, mariaøye som også er et internasjonalt navnvalg.
På grunn av øye-motivet er forglemmeg i folkemedisinen vært anvendt som øyemiddel, men ellers er det i grunen forbløffende få  tradisjoner om disse plantene tatt i betraktning populariteten.

FORGLEMMEGEI finner vi første gang i en legende fra Persia. Den handler om en yndig liten engel som ble forelsket i en ung pike. Mer skulle det ikke til for å bli utvist fra Edens hage.
Hun gråt og gråt og gråt. Natt og dag gråt hun. Og ingen klarte å trøste henne. Da kalte Allah den ulykkelige engelen til seg og ga henne en klar beskjed. Du har å bli lykkelig igjen, og dette er medisinen: du må plante den tandre, vakre og himmelblå forglemmegei-blomsten rundt omkring i hele verden. Den lille engelen sank ned på kne og sa: det er en alt for vanskelig oppgave for meg. Ikke er jeg reisevant og verden er så stor. Hun betrodde seg til tjenestejenta. Det var en tjenestejente som var full av omsorg, og hun lovet å bli med på den lange reisen. Da fikk Allah dårlig samvittighet. Men han måtte holde det han hadde sagt. Du skal få komme tilbake til Edens hage med en gang du har fullført oppdraget. Med det løftet gikk engelen med godt mot ut i verden, og det gikk ikke lenge før forglemmegei dekket hele jorden.
En annen legende forteller om en glemsk Gud. Han hadde bestemt seg for å skape jorden på seks dager. På den tredje skapte han trær og blomster. Han ga navn til alt som vokser på marken. En etter en fikk de sine karakteristiske navn. Men han glemte bort en blå liten blomst. Forglem meg ei, visket blomsten, ikke glem lille meg.
Du skal hete det samme som din beskjedne bønn, svarte Gud.
Og siden har blomsten hatt sitt lange navn.
To bibelske legender forteller om forglemmegei:
Den første handler om de tre vise mennene, Kaspar, Melchior og Balthasar. De ble så fascinert av de vakre blå øynene til Jesusbarnet. Kaspar klarte ikke å glemme dem og dro tilbake til stallen med Jesusbarnet. På veien plukket han en simpel liten gul blomst. Det var ikke den fineste blomsten han kunne finne, men den duger nok, tenkte han. Tilbake i stallen ba han Maria stryke den over barnets øyne som et minne. Da hendte det noe helt spesielt: Blomsten forandret farge og ble like blå som øynene til Jesusbarnet. Siden har folk kalt denne blomsten for forglemmegei.
Det fortelles også om da Jesus var liten gutt. Han var ofte ute og lekte med vennene sine. Han merket at barna var opptatt av å være sammen med Maria. En dag nappet han mamma i skjortelen, så henne dypt inn i øynene og sa: du har så vakre øyne at alle som ser deg lurer på hvorfor de er så vakre. De sier at de kan se paradiset når de kikker inn i dine øyne. Og når de først ser det, kan de ikke gjøre annet enn å lengte etter det deilige stedet. Det ønsker jeg å gjøre noe med.
Jesus la hendene på morens øyne og deretter ned på jorden. Og med en gang vokste det opp hundrevis av små, blå øyne. Slik kan mennesker til evig tid få se inn i Marias vidunderlige øyne, sa han.
En annen legende kommer fra Østerrike og er full av tragedie - og romantikk:
Et ungt og forelsket par gikk på en romantisk tur langs elven Donau. De var svært glad i hverandre, så forelsket at de ikke hele tiden måtte holde rundt hverandre. De så frem til den største begivenheten i deres liv. Om noen få dager skulle de få prestens velsignelse. De skulle svare et evig Ja til hverandre og love hverandre lykke og omsorg. Da oppdaget den unge mannen noen vakre blå blomster ved elvebredden. Han slapp hendene til kjæresten for å plukke en nydelig bukett til sin elskede. Men elvebredden var sleip og bratt og plutselig skled han ned i den strie strømmen. Han ble ført av gårde og det siste hans kjæreste hørte, var ordene ”Elsk meg, glem meg ei”. Og i hånden holdt han de vakre blå blomstene.
Det er blitt en festival ut av denne legenden. På flere steder i Europa blir det arrangert fester til ære for forglemmegei. Unge kvinner bærer blomsterkranser i håret og danser på bredden av Donau.

Symbol
Et lommetørkle som er brodert med forglemmegei er et signal om at hun aldri vil glemme kjæresten, at de har inngått et vennskap ut over døden. På blomsterspråket betyr forglemmegei ekte kjærlighet og et løfte om ikke å glemme. Gir du forglemmegei sammen med sitrongress, betyr det at du elsker henne svært høyt. 
Kilde: http://risvikmedia.no/default.asp?page=302


For jeg glemmer ei mamma som jeg så for siste gang for nøyaktig åtte år siden i dag!




7 kommentarer:

  1. Tack för de fantastiska berättelserna om en av mina favoritblommor. Hade inte hört någon av dem förut. Fint inlägg till minne av din mor.
    Inte behöver du ha någon brådska med sticklingar av din blomma, det är ju dumt att skicka nu när det ska bli kallt igen. Vänta du till det våras. Ha en fin helg
    Lisa/Lisas trädgård

    SvarSlett
  2. Intressant att den heter samma på så många språk, och vackra legender! Fint att det minner dig om din mor.

    Kram

    SvarSlett
  3. Rigtig interessant! Og så passer det så godt til mit eget F-indlæg :-)

    SvarSlett
  4. Fantasifullt namn, också väldigt poetiskt tycker jag. Men jag tycker inte att blomman behövde be om att bli hågkommen, för vem kan glömma något så vackert?

    SvarSlett
  5. Så spännade....
    Förgätmigejen var nog ett av de första blomsternamnen som fastnade hos mig....
    Ha det bra :)

    SvarSlett
  6. Så intressant att namnet är så lika i olika språk.
    -Ditt inlägg blev en fin hyllning till din mor.

    SvarSlett
  7. Dejligt at læse historien om forglemmigej og få det store perspektiv herpå. Jeg får næsten altid en emotionel reaktion, når jeg ser blomsten, knyttende sig til den fine navn.
    Mit næstsidste indlæg handler om kvædemarmelade. Vi skrev i sin tid begge om quince eller kvæde.

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!