ABC - Scandinavia; Juice og Jugoslavia

.

På loffen i tidligere Jugoslavia

Det engelske ordet juice er i den senere tid blitt allemannseie i norsk, ofte med uttalen jus, med lang u. På latin fantes ett ord ius med to betydninger, begge med lang u der det ene som betyr lov og rett - og som man pleier uttale med kort u på norsk - det andre er vårt ord, som betydde saus eller suppe. Det har en indo-europeisk rot *yus, også med lang u, og denne henger sammen med en annen stamme *yeu, å blande, samme stamme som har gitt opphav til engelsk join, via latin jungere (kort e), forene.
På polsk heter saus jucha, et ord tysk har tatt opp i formen Jauche, gødselvann, mens østerrikerne har tatt opp det tilsvarende slovenske júzina, middagsmat, og bruker ordet Jause om et mellommåltid om kvelden.
Det er interessant å notere at det russiske jud, syd, samme ord som vi har i Jugoslavia, er av samme rot - syd er jo det samme som middag, men her er ordet hentet fra middagsmåltidet!
I nordiske språk har stammen gjennomgått en utvikling som har ført til ordet ost. Når kjøttkraft på norsk heter sjy, er det akkurat samme ord som juice, bare at vi har fått det ene fra engelsk, det andre fra fransk, med derav følgende forskjell i uttale. På fransk skrives det jus.
Når vi på norsk også har et annet ord for saft, er det av samme rot som sevje. På latin finner vi sapa, most, saft, hos Ovidius!

Fra Levende ord av Johan H Rosbach

Artig å få kunnskap om hvordan språk vandrer, forandrer seg, skifter betydning osv. Språket er jo ikke alene om det. Det gjelder musikk, historier (mytologi, sagn, eventyr, ordtak), symboler, bruk av urter også.

Spsielt interessant er hvordan ordet for middag og syd er det samme. Forklaringa er jo helt logisk. Det er da sola står i sør!

Hvordan det norske ordet ost er framkommet, sier forfatteren ingenting om. Det skulle jeg gjerne ha likt å få vite!

Det er langt fra sør (syd) til ost (øst) tenkt i himmelretning... Mye å undre seg på her i verden.

Hvor kommer uttrykket på loffen fra? Noen som vet?