søndag 31. juli 2011

OFTOGRAF; EFIT, juli 2011

.
Kun noen bilder fra samme tidspunkt og samme sted i dag!
Jeg har kjørt fra Namsos til Fredrikstad som passasjer og sjåfør, men under en 5 minutter lang pause på Dovre fikk jeg tatt noen bilder:





Den eldste sønnen min skrev en sms til meg da han før første gang kjørte over her. Da var han hjelpegutt på et flyttelass fra Oslo til Trondheim.
Jeg har tatt vare på teksten, for han skrev så vakkert om det han så. Det er bare å lete den fram!


Fint, naturen her i fjella og på vidda er helt konge!
Har sett tåkeskyer rundt fjellene, isbreer, kjempefjell med fossser med grønt vann og regnbuer,  solstråler i daler.
Sms fra Eirik, aug 2001

Lappen med teksten hang på oppslagstavla ennå!
EFIT er et nytt prosjekt på Oftograf som vil arrangeres hver 31. Så neste blir i september, og da får jeg være med fullt ut med ett foto i timen. Denne dagen lot det seg vanskelig gjennomføre....




August 2001 skrev eldstesønnen på sms:

Fint,
naturen her i fjella og på vidda er helt konge!
Har sett tåkeskyer rundt fjellene, isbreer, kjempefjell med fosser med grønt vann og regnbuer
+ solstråler i daler!

Oftograf; Vann

.
Dette kommer for sent til å være med i konkurransen fordi jeg har vært uten nettillgang de siste dagene. Likevel her er mitt bidrag til temaet vann!




Brygga i Stamsund, Lofoten



Fattig på ord!

.
Er nå tilbake igjen etter flotte dager i Lofoten. Naturen er utrolig god å bruke når motgang, sorg og smerte skal bearbeides. Å bruke kroppen, la tankene flyte og føle seg som en del av en større enhet, er virkelig godt i sånne stunder. Man føler seg liten, men likevel betydelig blant mektige fjell og åpent hav.
Jeg har tatt mange bilder som jeg ønsker å dele med flere i ukene framover.


Kvalvikstranda
.

FOTOKALENDER 2011 JULI

.



Julinatt ved Ramberg, i Lofoten. Her har Anne og Daniel gjort om en gammel minkfarm til et flott og stort feriested. Skulle nesten tro at det går å stupe fra verandaen og rett ut i fjorden! Her bodde vi fra 25 til 26. juli.



.

torsdag 28. juli 2011

ABC - Scandinavia; Juice og Jugoslavia

.
På loffen i tidligere Jugoslavia


Det engelske ordet juice er i den senere tid blitt allemannseie i norsk, ofte med uttalen jus, med lang u. På latin fantes ett ord ius med to betydninger, begge med lang u der det ene som betyr lov og rett - og som man pleier uttale med kort u på norsk - det andre er vårt ord, som betydde saus eller suppe. Det har en indo-europeisk rot *yus, også med lang u, og denne henger sammen med en annen stamme *yeu, å blande, samme stamme som har gitt opphav til engelsk join, via latin jungere (kort e), forene.
På polsk heter saus jucha, et ord tysk har tatt opp i formen Jauche, gødselvann, mens østerrikerne har tatt opp det tilsvarende slovenske júzina, middagsmat, og bruker ordet Jause om et mellommåltid om kvelden.
Det er interessant å notere at det russiske jud, syd, samme ord som vi har i Jugoslavia, er av samme rot - syd er jo det samme som middag, men her er ordet hentet fra middagsmåltidet!
I nordiske språk har stammen gjennomgått en utvikling som har ført til ordet ost. Når kjøttkraft på norsk heter sjy, er det akkurat samme ord som juice, bare at vi har fått det ene fra engelsk, det andre fra fransk, med derav følgende forskjell i uttale. På fransk skrives det jus.
Når vi på norsk også har et annet ord for saft, er det av samme rot som sevje. På latin finner vi sapa, most, saft, hos Ovidius!
Fra Levende ord av Johan H Rosbach

Artig å få kunnskap om hvordan språk vandrer, forandrer seg, skifter betydning osv. Språket er jo ikke alene om det. Det gjelder musikk, historier (mytologi, sagn, eventyr, ordtak), symboler, bruk av urter også.
Spsielt interessant er hvordan ordet for middag og syd er det samme. Forklaringa er jo helt logisk. Det er da sola står i sør!
Hvordan det norske ordet ost er framkommet, sier forfatteren ingenting om. Det skulle jeg gjerne ha likt å få vite!
Det er langt fra sør (syd) til ost (øst) tenkt i himmelretning... Mye å undre seg på her i verden.
Hvor kommer uttrykket på loffen fra? Noen som vet?


fredag 22. juli 2011

Norge på sitt vakreste

.



Er på vei nå til lyse sommernetter med MS Nordnorge, Hurtigruta som viste hele kystveien vår fra vest til nord på TV. Vi er bare ombord fra Rørvik som bildet er henta fra, til Svolvær. Og sola skinner!
.

torsdag 21. juli 2011

ABC-Scandinavia; Ingefær

.

Vi vet at ingefær for over tusen år siden var kjent som krydder i Mellom- Europa, på samme måte som kanel og pepper. På engelsk heter dette krydderet ginger, hvilket ligger nærmere den latinske formen gingiber. En j-aktig uttale av g'en i begynnelsen av ordet forklarer at g'en er blitt helt borte foran i. Til latin kom det naturligvis fra gresk zingíberis, som igjen kommer fra gammelindisk, der ordet er en sammensetning av srngam, horn, og vera, kropp, noe som viser til rotens hornlignende form.
Klipp fra Levende ord av Johan H Rosbach 

Noen som kjenner igjen bildet? Det er gjenbruk fra bokstaven Z i en gammel runde av ABC! 


tirsdag 19. juli 2011

Bursdagsbarnet

.
Voksen dame med ungdommelig sinn er 12 år i dag!


Skal bli vidunderlig med et herlig bursdagsmåltid!


Etterpå vil jeg bare være doven, god og mett...
og jeg vil savne grandtantes selskap!

.

Sjokoladeblomst


Sjokoladeblomst, Berlandiera lyrata, har en deilig sjokolade duft, spesielt om morgenen. I tillegg er den svært hardfør og tåler noe tørke. Den tiltrekker seg sommerfugler og nyttige insekter. Frøhodene er attraktive i tørka. For maksimal effekt og duft, bør den plantes i grupper langs en gangvei eller uteplass. Også kalt sjokolade tusenfryd, greeneyes, lyren-leaf greeneyes og brosje blomst.
Perennial sommerblomst

.
Høyde: 10 til 20 cm 
Trives i full sol!
Det er ikke sant! Se hvordan den bøyer seg i sola, og strekker seg når den har passert:




Og nå håper jeg blomstene kommer snart!
Les mer: Chocolate Flower | Hage Guides http://www.gardenguides.com/2382-chocolate-flower-seeds-bulbs.html#ixzz1RoH821aM

Planta den i nyinnkjøpt lekker stor, høy, svart krukke fra plantasjen i dag sammen med Duftreseda. Alle ser litt pjuskete ut etter omplantinga. Ikke har jeg heller hatt lyst til å tynne ut blant alle de små plantene! Her får de massevis av lav kveldssol enn så lenge. De vokser seg nok til etter hvert...




Om Duftreseda står det bak på frøposen:
Gammeldags, velkjent og lettdyrket plante. Uanselige blomster, men dufter vidunderlig i milde sommeraftener. Lokker til seg bier og sommerfugler. Så den gjerne i små flekker/pletter på mage steder i haven. Fin i buketter for den gode duftens skyld. Nøysom plante som klarer tørke ganske godt bare den får vann under spiringen.

Berlandiera lyrata Navnet kommer fra Jean-Louis Berlandier (1805-1851), en fransk-sveitsisk lege som samlet planter i det nordlige Mexico og Texas på begynnelsen av 1800-tallet.


Chocolate daisy
Chocolate flower
Lyreleaf greeneyes
Green-Eyed lyre leaf


Jevnlig vanning under den første vekstsesongen for å etablere et dypt, omfattende rotsystem. Fjern blomstenefor å forlenge blomstringen. Beskjær om vinteren for å forynge.

Tørr, sand, steinete, kalkstein jord, veikanter, gressletter med eik og einer, 700-2200 m
Kan tåle ned til minus 12 grader.
Info: http://zipcodezoo.com/Plants/B/Berlandiera_lyrata/

http://www.bakker-norge.com/artikkel/sjokoladekosmos/

josefin  2006 

Kosmosknollen ser ut som en veldig tynn og liten georgineknoll, derfor vil den lett tørke om den tas opp om høsten. Jeg tror det beste er å ha den i potte om sommeren - og så bare la den stå der over vinteren. Uten vanning! Får den vann vil den råtne (slik min gjorde da jeg pottet den om i vår og vannet og stelte og trodde den hadde det så godt.. ). I en passelig stor potte vil jorden avgi nok fuktighet til at den ikke tørker ut - samtidig som det ikke blir for mye. Kilde
Vokser i fuktig, men godt drenert, fruktbar jord i full sol. Ta bort visne blomster og støtt stenglene. Klipp ned om høsten der hvor den kan klare seg vinteren gjennom, eller spa opp knollene og oppbevar dem frostfritt om vinteren, pakk dem i bare litt fuktig torv.
Formering ved knolldeling med undervarme tidlig på våren.

Hvordan dyrke kosmos planter?
Plantes i mager jord med varme, tørre forhold. Fjern kosmosblomsten etter avblomstring. Denne praksisen styrker veksten lenger ned på blomstenstammen og resulterer i en sterkere plante med flere blomster. 
Det er mer enn 20 varianter av kosmos planter, både ettårige og flerårige varianter. To årlige varianter av kosmos planter er primært dyrket  Cosmos bipinnatus kalt meksikansk aster og Cosmos sulphureus, gule kosmos . De er noe kortere og mer kompakte enn de mest brukte meksikanske. En annen interessant art er Cosmos atrosanguineus, sjokolade kosmos. Kilde

Vann regelmessig, men pass på at du ikke over-vanner plantene. Overgjødsling kan føre til planter med færre blomster.

Sjokoladeblomsten er ikke selv fruktbar, så ingen levedyktige frø blir produsert. Den formeres ved deling av knoller eller ved vevkultur. 
Planta krever delvis sol eller full sol, og blomster fra midten til slutten av sommeren. De er frostfølsomme (soner 6-11).
Problemer: Stammekreft, pulveraktig mugg, Rhizoctonia (sopp) / stammeråte, grå mugg og bladlus kan noen ganger føre til problemer.

Berlandiera lyrata, gul sjokoladeblomst:
- Sås jan-apr.
- Blomstrer mai-jul.
- Ettårig.
- Høyde ca 25 cm.

Vakrest akkurat nå!

.

Jeg kan ikke finne navnelappen til disse frøsådde vakre torskemunnblomstene. Tror det er det! Kan noen si meg navnet?
De lukter og har fått plass i dufthjørnet på verandaen.

.

mandag 18. juli 2011

Siste uke med Nøste

.
som snart hadde blitt 18,5 år gammel

Mandag; lek på terrassen
Tirsdag; besøk på badet
Onsdag; ettermiddagshvil på verandaen
Torsdag; kveldstell
Fredag; sløving på sofaen
Lørdag: ut og spise grønn lunsj
Søndag; kos på maven


Mandag; Nøste min!
.

søndag 17. juli 2011

IF; Gesture

.
This week's topic is "Gesture", suggested by Amal (http://www.amalillustration.com/)

"Drawing is like making an expressive gesture with the advantage of permanence. " ~Henri Matisse

Matisse's  words have been an inspiration for many artists after him...
An idea stroke me, why not animate the cut-out and make a moving gesture! Corp, head and arms are different pieces.
Time will show... until then you can imagine!


.

lørdag 16. juli 2011

Tema med variasjoner

.
Nå starter farvene sin symfoni over temaet rødt, fiolett og lilla ved trappa ned til veksthuset.
Førstefiolinen, sommerfuglbusken, er fraværende, men de andre spiller opp, og konserten er i gang.




Astilbe
Scabiosa 'Barocca'
Klematis Warszawaska Nike
Stjerneskjerm Astrantia major
Et par har ennå ikke kommet i blomst! 
Og denne stjerneakeleia er flytta hit:




I neste sats økes besetningen!
.

The Fairy roses are blooming

.



I told Vivi I would show you the Fairy Roses in bloom. Now they are! They are even more beautiful in real...
Click: http://viltogvakkert.blogspot.com/2011/06/fairy-day.html
.

Murtorskemunn

.
Når først familien skal presenteres, er det ikke verdt å utelate noen. Herved et bilde av den minste i familien som gror ved trappa ned til veksthuset. Blomstene likner på de andre. Det gjør derimot ikke bladene. Sånn er det vel i enkelte familier. Noen arver nesa etter oldemor og ørene etter farfar.





Torskemunn er en gammel plante som trolig kom til Norge med munkene. Den vokser vilt i naturen, og er særlig å finne i områder hvor det tidligere var klostre.
Planten har nydelige, små, fiolaktige blomster gjennom hele sommeren. Den trives godt i tørr jord, og er en fin bunndekker i områder med mye stein.
Planten er villig og sprer seg lett. Blir det for mye av den er den veldig lett å fjerne.
Torskemunn er også fin å bruke som bunndekker i krukker, fordi den blomstrer så lenge.
Bladene er spiselige. De smaker litt syrlig, og er fine å bruke i en salat.
Torskemunn har full kontroll på frøene sine. Når frøene er modne bøyer den hodet ned, og fester frøet i en sprekk eller lignende.
Klipp fra http://www.nrk.no/magasin/hage/1.6635704

.

Torskemunn

.
Her er storesøster til småtorskemunn. Det finnes mange i denne familien i maskeblomst- eller kjempeslekta. Wikipedia skriver:
Torskemunn er ei plante i kjempefamilien. Arten har ei sirkumpolar utbreiing. Torskemunn har tidlegare vore plassert i maskeblomsterfamilien. Planta er kring 4 dm høg, har blågrøne blad og kort klase. 10-12 mm lang spore. Eggforma kapsel, lengre enn begerflikane. Brei vengekant på frøet. Blømer kring juli månad på turre steinete stader. Fins over heile Noreg, men sjeldan i nord. Funnen opp til 1100 m på Hardangervidda.






Den vokser litt her og litt der i haven. Den er ikke spesielt vanskelig å holde på plass, men tar seg til rette og slår seg ned der den finner det for godt. Det er ikke for ingenting den lyder det latinske navnet Linaria vulgaris. Denne vokser i rododendronbedet.

Bjørn Våder skriver i boka 'Nyttige vekster' om Torskemunn: Ingenting! Den har han helt glemt, men det har derimot ikke Rolf i Urtekildens Planteleksikon.

Yrende liv ved dammen

.



Ikke lett å ta bilder av en øyenstikker som virrer fram og tilbake i stor fart!






Endene kan ikke lenger kalles unger, men ungdommer...



.

ABC - Scandinavia; Hagtorn

.



Engelsk har hawthorn, tysk Hagedorn, nederlandsk haagdoorn, mens danskene sier *tjørn. Navnet kommer av at det er et tre med torner velegnet til hekk. På engelsk betyr haw både hekk og hagtornbær. Det er det samme ordet som i vårt have eller hage, og også samme ord som hekk og hegn. Fransk haie, hekk, er kommet fra germansk. Den opprinnelige  betydningen av have har vært " innhegnet jordstykke", noe vi ser av ord som hestehage, dyrehage osv. Heggen har også sitt navn fordi den vokser som en slags hekk lang landeveien - eller i alle fall gjorde det! På norrønt het treet heggr. På engelsk heter piggsvinet hedgehog, hekkesvin, Det latinske navnet på hagtorn er crataegus, fra gresk krátaigos, torne, et ord som er sammensatt av kratys, sterk, og -úgos, tre.
Kilde: Levende ord av Johan H Rosbach

* Se Rasmines kommentar!



Hagtorn finnes i områdene rundt Oslofjorden og i kyst- og fjordstrøkene nord til Trøndelag.
Te av hagtorn ble drukket mot munnsår og magesmerter.
Teen hjelper også mot alderdomsplager. Det fortelles at kong Henrik 4. av Frankrike ble behandlet med hagtornte på sine gamle dager visstnok med meget godt resultat.
Hagtorn hjelper mot helvetesild ved å legge den som grøtomslag.
Men det er som medisin mot hjertelidelser at hagtorn har vært mest i bruk. Den gir en svak økning av blodgjennomstrømningen i pulsårene gjennom hjertet. Kan med fordel brukes som forebyggende middel! Står det skrevet i boka Nyttige planter av Bjørn Våde.

Ukas ortak:

Har du sagt A, får du si B!



En skjønnhet ved vannkanten

.
Først trodde jeg dette var en Skogvikke, men siden min blomst trives ved brygga vår, var det noe som ikke stemte: vokseplassen, trodde jeg, inntil jeg googlet. Skogvikke vokser i Norge i innlandet og langs kysten fra Svenskegrensen til litt nord for Bodø står det i Wikipedia. Videre leser jeg at den tilhører erteblomstfamilien, men bladene på min blomst likner absolutt ikke på erteblomstenes!

Med litt graving i hukommelsen, tror jeg at jeg har et bilde fra i fjor på bloggen av samme sort blomst, da fra haven siden jeg tidligere har forsøkt å få den etablert her!






På bildet under hviler den seg i skyggen av bladene på et lite tre.






Joda, det stemmer: http://viltogvakkert.blogspot.com/2010/10/blomstrende-fredag-de-siste.html
og her, fremdeles uten navn: http://viltogvakkert.blogspot.com/2010/07/en-smak-av-sommer.html

Da er det bare å finne fram floraen i hylla oppe!
Det er nok en Linaria minor eller liten torskemunn... bladene kan bekrefte det. De er smale, har sølvgrågrønn farve og sitter langs hele stengelen oppover. Blomstens farve på ett og samme sted varierer fra nesten hvit, til lys blå og mer lilla. Den hvite var vanskelig å fotografere. Alle kontrastene forsvant!





Småtorskemunn, Chaenorhinum minus, ettårig art i maskeblomstfamilien. 5–30 cm høy med kjertelhåret stengel og blad. Blekfiolette blomster med en kort spore. Vokser langs jernbaner, veikanter og på avfallsplasser nord til Trøndelag.
Klipp: Store norske leksikon

Når jeg ser på andre bilder av småtorskemunn på nettet, er blomdstene ikke helt identiske med de jeg har funnet, men nærmere kommer jeg ikke!

Endelig funnet navnet, 11.juni 2013
.

fredag 15. juli 2011

Blomstrende fredag; En liten solstråle på en regnværsdag

.
Denne fant jeg forvilla i steinbedet tidligere i sommer. Ikke ante vi at det ville bli lite å se til sola så langt denne sommeren!
Godt det finnes blomster som kan lyse opp.





Men nå er også den borte...
.