.
Det var trolsk og magisk ved lona da skodda kom sigende. Kunne nesten tro at alvene dansa!
.
torsdag 30. juni 2011
Blomster for neste sommer
.
Mange planter blomstrer først andre året, og disse kan gjerne sås tidlig sommer. Noen av de kan prøve å blomstre første året når de sås for tidlig, men blomstringen blir mye bedre hvis de får vente til året etter.
Når plantene er store nok, settes de ut på voksestedet, gjerne tidlig høst. Dekk småplantene godt med luftig, isolerende materiale. Hvis vinteren hos deg er streng kan det lønne seg å vente med utplantingen til våren. Plantene kan da overvintres f.eks. i en kjølig kjeller. La plantene stå ut til det er fare for hard frost, og vann sparsomt i løpet av vinteren. Det er større sjanse for råtning enn uttørring.
Hagestokkrose (Alcea rosea)
Opptil 2 meter høy. Trives best på en varm solrik vokseplass med næringsrik jord, ikke for tørt. Blomstrer juli-oktober. Finnes i mange farger med enkle eller doble blomster.
Italiaoksetunge (Anchusa azurea)
Er egentlig en staude, men går ut etter blomstring og egner seg derfor godt for toårig dyrking. Den blir opptil 150 cm høy, og vil ha en solrik og varm vokseplass, men ikke for tørt. Blomstrer i juni-august med blå blomster. Kan formeres med rotstiklinger om våren.
Gul gåseblom (Anthemis tinctoria)
Staude som ofte går ut etter blomstring. Blir opp til 80 cm høy og vil ha et solrikt og varmt voksested. Blomstrer med gule blomster i juli.
Vanlig tusenfryd (Bellis perennis)
Staude som ofte går ut etter blomstring. Den blir ca. 10 cm høy og trives best i sol eller lett skygge. Blomstrer med hvite eller rosa blomster i mai-juni. Finnes også fylte blomster. Kan formeres med deling like etter blomstring.
Mariklokke (Campanula medium)
Blir opp til 100 cm høy og trives i både sol og lett skygge i vanlig hagejord. Blomstrer med hvite, blålilla eller rosa blomster i juni-juli.
Busknellik (Dianthus barbatus)
Blir opp til 40 cm høy, trives i sol og i vanlig hagejord. Finnes i flere farger.
Gyllenlakk (Cheiranthus cheiri)
Blir opp til 60 cm høy og trives i full sol i kalkrik jord. Blomstrer i forskjellige farger på forsommeren. Småplanter må vinterdekkes godt, helst kjølig innendørs.
Vanlig ormehode (Echium vulgare)
Blir opp til 100 cm høy og trives på en solrik plass i forholdsvis tørr jord. Blomstrer med blå blomster i juni-september. Vokser vilt i Norge.
Vanlig revebjelle (Digitalis purpurea)
Blir opp til 125 cm høy, trives i sol eller halvskygge i vanlig jevnt fuktig hagejord. Hvite til mørk rosa blomster med flekkete innside.
Kjempestikle (Eryngium giganteum)
Blir opp til 120 cm høy, trives på en solrik og varm vokseplass i veldrenert god hagejord. Bør sås om høsten. Kan bruke flere år frem til voksen plante.
Fløyelsblad (Lychnis coronaria)
Blir opp til 80 cm høy, trives på solrik vokseplass i lett, tørr jord. Sås i slutten av april og plantes ut i juni. Blomstrer med vinrøde, rosa eller hvite blomster i juli-august.
Forglemmegei (Myosotis)
Blir opp til 35 cm høy, tåler endel skygge Trives i vanlig hagejord med jevn fuktighet. Blomstrer med blå, hvite eller rosa blomster i mai-juni.
Orkidenøkleblom (Primula vialii)
Staude som ofte går ut etter blomstring. Blir opp til 50 cm høy, og trives best i jevnt fktig humsrik jord. Vil ha det tørt om vinteren. sås best om høsten. Blomstrer med lysfiolette blomster i juni/juli.
Toårs-judaspenge (Lunaria annua)
Blir opp til 100 cm høy, trives i sol eller lett skygge i veldrenert hagejord. Blomstrer med rødfiolette, hvite eller blåaktige blomster i juni-juli. Blomstene dufter.
Kongslys (Verbascum)
Blir 50-120 cm høy, flere arter. Kan opptre som staude. Sol, varm kalkrik og næringsrik jord. Blomstrer i juni-august, finnes i flere farger. Kan formeres med rotstiklinger om våren.
Hagestemorsblomst (Viola x wittrockiana)
20 cm høy, sol eller lett skygge i vanlig hagejord, jevnt fuktig. Kan dyrkes som toårig med såing i juni-juli.
Basert på artikkelen "Neste år blomster" av Knut Lønø i Norsk Hagetiden 06/1981.
http://www.hagegal.info/index.php/stell-og-vedlikehold/fro-og-formering/artikler/463-blomster-for-neste-sommer
Når plantene er store nok, settes de ut på voksestedet, gjerne tidlig høst. Dekk småplantene godt med luftig, isolerende materiale. Hvis vinteren hos deg er streng kan det lønne seg å vente med utplantingen til våren. Plantene kan da overvintres f.eks. i en kjølig kjeller. La plantene stå ut til det er fare for hard frost, og vann sparsomt i løpet av vinteren. Det er større sjanse for råtning enn uttørring.
Planter som egner seg:
Hagestokkrose (Alcea rosea)Opptil 2 meter høy. Trives best på en varm solrik vokseplass med næringsrik jord, ikke for tørt. Blomstrer juli-oktober. Finnes i mange farger med enkle eller doble blomster.
Italiaoksetunge (Anchusa azurea)
Er egentlig en staude, men går ut etter blomstring og egner seg derfor godt for toårig dyrking. Den blir opptil 150 cm høy, og vil ha en solrik og varm vokseplass, men ikke for tørt. Blomstrer i juni-august med blå blomster. Kan formeres med rotstiklinger om våren.
Gul gåseblom (Anthemis tinctoria)
Staude som ofte går ut etter blomstring. Blir opp til 80 cm høy og vil ha et solrikt og varmt voksested. Blomstrer med gule blomster i juli.
Vanlig tusenfryd (Bellis perennis)
Staude som ofte går ut etter blomstring. Den blir ca. 10 cm høy og trives best i sol eller lett skygge. Blomstrer med hvite eller rosa blomster i mai-juni. Finnes også fylte blomster. Kan formeres med deling like etter blomstring.
Mariklokke (Campanula medium)
Blir opp til 100 cm høy og trives i både sol og lett skygge i vanlig hagejord. Blomstrer med hvite, blålilla eller rosa blomster i juni-juli.
Busknellik (Dianthus barbatus)
Blir opp til 40 cm høy, trives i sol og i vanlig hagejord. Finnes i flere farger.
Gyllenlakk (Cheiranthus cheiri)
Blir opp til 60 cm høy og trives i full sol i kalkrik jord. Blomstrer i forskjellige farger på forsommeren. Småplanter må vinterdekkes godt, helst kjølig innendørs.
Vanlig ormehode (Echium vulgare)
Blir opp til 100 cm høy og trives på en solrik plass i forholdsvis tørr jord. Blomstrer med blå blomster i juni-september. Vokser vilt i Norge.
Vanlig revebjelle (Digitalis purpurea)
Blir opp til 125 cm høy, trives i sol eller halvskygge i vanlig jevnt fuktig hagejord. Hvite til mørk rosa blomster med flekkete innside.
Kjempestikle (Eryngium giganteum)
Blir opp til 120 cm høy, trives på en solrik og varm vokseplass i veldrenert god hagejord. Bør sås om høsten. Kan bruke flere år frem til voksen plante.
Fløyelsblad (Lychnis coronaria)
Blir opp til 80 cm høy, trives på solrik vokseplass i lett, tørr jord. Sås i slutten av april og plantes ut i juni. Blomstrer med vinrøde, rosa eller hvite blomster i juli-august.
Forglemmegei (Myosotis)
Blir opp til 35 cm høy, tåler endel skygge Trives i vanlig hagejord med jevn fuktighet. Blomstrer med blå, hvite eller rosa blomster i mai-juni.
Orkidenøkleblom (Primula vialii)
Staude som ofte går ut etter blomstring. Blir opp til 50 cm høy, og trives best i jevnt fktig humsrik jord. Vil ha det tørt om vinteren. sås best om høsten. Blomstrer med lysfiolette blomster i juni/juli.
Toårs-judaspenge (Lunaria annua)
Blir opp til 100 cm høy, trives i sol eller lett skygge i veldrenert hagejord. Blomstrer med rødfiolette, hvite eller blåaktige blomster i juni-juli. Blomstene dufter.
Kongslys (Verbascum)
Blir 50-120 cm høy, flere arter. Kan opptre som staude. Sol, varm kalkrik og næringsrik jord. Blomstrer i juni-august, finnes i flere farger. Kan formeres med rotstiklinger om våren.
Hagestemorsblomst (Viola x wittrockiana)
20 cm høy, sol eller lett skygge i vanlig hagejord, jevnt fuktig. Kan dyrkes som toårig med såing i juni-juli.
Basert på artikkelen "Neste år blomster" av Knut Lønø i Norsk Hagetiden 06/1981.
http://www.hagegal.info/index.php/stell-og-vedlikehold/fro-og-formering/artikler/463-blomster-for-neste-sommer
onsdag 29. juni 2011
Skadedyr
.
De fleste skadedyr trives best i tørr luft og angriper helst planter som trenger fuktig luft.
Beste måte å holde utøye borte på, er å dusje ofte.
Bladlus suger saften ut av blad slik at de misdannes og ruller sammen.
Spinnmidd er små edderkopper som sitter på undersiden av bladene og suger plantesaft av vekstene. Bladene blir tørre, får et "støvet" utseende, og mange små prikker kan sees på undersiden av bladene. Plantene trenger fuktighet og bør dusjes ofte.
Skjoldlus kommer ofte på grønne planter og liljevekster. De ser først ut som gule flekker, senere kommer små, kraftige skall som sitter fast på stammen, til syne.
Skallene kan skrapes vekk, og planten dusjes jevlig med såpemiddel.
Ullus er enda verre å bli kvitt. Disse lusene har kledd seg i hvite vokstråder og sitter gjerne i blad og greinhjørner på plantene. De kan vaskes bort med sprit, eller plukkes med pinsett, men har planten først blitt angrepet for sterkt, er det nødvendig å bruke et insektsmiddel som røttene tar opp.
Hvitfly også kalt mellus, er små hvite svermere som likner på små fluer. De flyr mye rundt, men egg og smådyr gjemmer seg på på baksiden av de nyutviklede bladene. Når larvene klekkes, leter den straks etter et egnet matsted. Der blir den retsen av utviklingstiden. Larvene er gjennomskinnelige, og det er vanskelig å oppdage et angrep før den første larven er på vingene.
Hvitfly suger plantesaft og forsyner seg av plantens næringsstoffer. Men det er avføringen, honningduggen, som gjør størst skade. Den legger seg som et klebrig belegg på bladene og er grobunn for en svart soppvekst som reduserer bladenes effektivitet og plantens vekst.
Nå vet jeg hvorfor agurkplantenes blader råtnet!
Et par dager etter at hunnen er blitt voksen, legger hun egg - fra 30 og helt opp til over 500 stykker. Veg 21 grader legger hun ca. 200 egg på mindre enn fire uker. Larvene klekkes etter 8 dager, og de er fullvoksne etter ytterligere 19 dager.
Den beste behandlingen er å sprøyte plantene med insektssåpe, grønnsåpe eller tilsvarende.
Eggene og larvene er veldig motstandsdyktige. Et biologisk bekjempningsmidel som Flora Nova Naturell er et effektivt middel.
Behandlingen må gjentas og gjentas, for de som svermer, kommer tilbake og legger nye egg.
De er 2mm lange med to vingepar dekt av et hvitt, voksaktig pudder. De trives veldig godt i drivhus!!!! Arten Traleurodes vaorariorum er vanligst.
Hver art foretrekker ulike vertsplanter, men de hvitflyartene som finnes i vår natur, kan lære seg å angripe nye planteslag.
Snyltevepsen Encarsia formosa og sopper i slekten Verticillum hører til hvitflys naturlige fiender.
Snyltevepsen er et 0,6 mm langt svart insekt som legger egg i hvitflylarvene. Når snyltevepsen klekkes, kryper den ut av larva og begynner å spise honningduggen og kroppsvæseken til levende hvitflylarver.
Vespsen oppdager hvitfly på over 30 m avstand. Den tåler ikke frost, men kan overvintre i uoppvarmet drivhus hvis det finnes en mykbladet plante der, f.eks. en lodden tistel.
Snyltevepspakker kan kjøpes hos LOG.
De fleste skadedyr trives best i tørr luft og angriper helst planter som trenger fuktig luft.
Beste måte å holde utøye borte på, er å dusje ofte.
Bladlus suger saften ut av blad slik at de misdannes og ruller sammen.
Spinnmidd er små edderkopper som sitter på undersiden av bladene og suger plantesaft av vekstene. Bladene blir tørre, får et "støvet" utseende, og mange små prikker kan sees på undersiden av bladene. Plantene trenger fuktighet og bør dusjes ofte.
Skjoldlus kommer ofte på grønne planter og liljevekster. De ser først ut som gule flekker, senere kommer små, kraftige skall som sitter fast på stammen, til syne.
Skallene kan skrapes vekk, og planten dusjes jevlig med såpemiddel.
Ullus er enda verre å bli kvitt. Disse lusene har kledd seg i hvite vokstråder og sitter gjerne i blad og greinhjørner på plantene. De kan vaskes bort med sprit, eller plukkes med pinsett, men har planten først blitt angrepet for sterkt, er det nødvendig å bruke et insektsmiddel som røttene tar opp.
Hvitfly også kalt mellus, er små hvite svermere som likner på små fluer. De flyr mye rundt, men egg og smådyr gjemmer seg på på baksiden av de nyutviklede bladene. Når larvene klekkes, leter den straks etter et egnet matsted. Der blir den retsen av utviklingstiden. Larvene er gjennomskinnelige, og det er vanskelig å oppdage et angrep før den første larven er på vingene.
Hvitfly suger plantesaft og forsyner seg av plantens næringsstoffer. Men det er avføringen, honningduggen, som gjør størst skade. Den legger seg som et klebrig belegg på bladene og er grobunn for en svart soppvekst som reduserer bladenes effektivitet og plantens vekst.
Nå vet jeg hvorfor agurkplantenes blader råtnet!
Et par dager etter at hunnen er blitt voksen, legger hun egg - fra 30 og helt opp til over 500 stykker. Veg 21 grader legger hun ca. 200 egg på mindre enn fire uker. Larvene klekkes etter 8 dager, og de er fullvoksne etter ytterligere 19 dager.
Den beste behandlingen er å sprøyte plantene med insektssåpe, grønnsåpe eller tilsvarende.
Eggene og larvene er veldig motstandsdyktige. Et biologisk bekjempningsmidel som Flora Nova Naturell er et effektivt middel.
Behandlingen må gjentas og gjentas, for de som svermer, kommer tilbake og legger nye egg.
De er 2mm lange med to vingepar dekt av et hvitt, voksaktig pudder. De trives veldig godt i drivhus!!!! Arten Traleurodes vaorariorum er vanligst.
Hver art foretrekker ulike vertsplanter, men de hvitflyartene som finnes i vår natur, kan lære seg å angripe nye planteslag.
Snyltevepsen Encarsia formosa og sopper i slekten Verticillum hører til hvitflys naturlige fiender.
Snyltevepsen er et 0,6 mm langt svart insekt som legger egg i hvitflylarvene. Når snyltevepsen klekkes, kryper den ut av larva og begynner å spise honningduggen og kroppsvæseken til levende hvitflylarver.
Vespsen oppdager hvitfly på over 30 m avstand. Den tåler ikke frost, men kan overvintre i uoppvarmet drivhus hvis det finnes en mykbladet plante der, f.eks. en lodden tistel.
Snyltevepspakker kan kjøpes hos LOG.
xxx
tirsdag 28. juni 2011
Månedens huskeliste; Juni
.
Altfor sen igjen.... juni er snart passert. Håper det står bra til i haven likevel!❀ Det viktigste denne måneden er å vanne, får vi håpe, og gjødsle - spesielt gressplenen og rosene. Ingen av delene kan få nok. Vann om morgenen for å unngå muggsopp!
❀ Bind opp eller gi støtte til høye stauder.
❀ På formklipte hekker skal årsskuddene stusses ved midtsommerstid hvis tilveksten er kraftig.
❀ Det er lettest å komme ugresset (de plantene man ikke ønsker i bedet) til livs hvis det blir tatt bort tidlig - før det hat rukket å vokse seg sterkt. Bearbeid jorda ofte, for da har disse plantene ingen sjanse.
❀ Hypp potetene, jeg ikke har, slik at de er dekka med jord ellers blir de grønne.
❀ De som har asparges, må gjødsle rikelig etter høstinga.
❀ Når tulipanbladene har gulna, kan de fjernes. Det gir god blomstring neste vår.
❀ Drueplanta skal pinseres. En del fruktskudd klippes helt av, andre beskjæres etter andre bladet fra klasen.
❀ Nå skal stiklinger tas, dvs en plantedel - rot, stamme eller blad. Varme og høy luftfuktighet er nødvendig for at delen skal utvikle røtter.
❀ Tynn og beskjær spirea, gullbusk, vanlig syrin, vargyvel, heggsøtmispel, perlebusk og prydkirsebær, dvs alle busker som blomstrer på våren. Knip 2/3 av alle nye skudd på furutrærne for å holde dem tette og lave.
❀ Klipp krydderurtene som skal brukes til matlaging, før blomstring. Tørk eller frys dem.
❀ På tide å så eller plante bønner.
❀ Del tidligblomstrende planter
❀ Bekjemp skadeinsekter.
Hjelp jeg har fått kvitfly i drivhuset..... Hvordan bekjempe dem?
Det var på disse miniatyrrosene som har overvintra i drivhuset jeg først oppdaga dem. Overlever de grønnsåpevann eller neslevann? Foreløpig har jeg brukt fingrene enten ved å kvise dem eller klappe. Fikk tatt kverken på en del...
De skal egentlig ikke overleve i mer enn minus 6 grader over 5 dager. Drivhuset har ikke varme, så dette er merkelig...
En satte seg på tomatplanta, fy!
Ikke moro lesestoff om hvilke skader de gjør. Det må bli 'Operasjon utrydding'!
Et tips er gule limfeller. Her må det handles!
Stein rundt drivhuset er også effektivt, likeledes å lokke inn snylteveps. Hva kan jeg friste den med bortsett fra kvitfly?
Hvorfor jeg ikke skriver hvitfly? Jo, da jeg for første gang leste om dette flyvende vesenet, ble det kalt kvitfly, og så har det blitt hetende det!
http://www.veksthus.no/plantevern/tomat/tkvitfly.htmlLeste i Hagepraten:
Kanskje jeg kan bruke den elektriske myggrekkertkverkeren til dette! Verdt å prøve!Det finnes noen UV-lamper med høyspenning beregnet mot fluer. Koster ca 250 kr. Disse er mye bedre mot hvitfly enn mot fluer. Herlig å sitte å høre de små "ploffene" hver gang en kvitfly går i grillen.
Mer fra Hagepraten:
.Kvitfly har den vanen at de legger sine egg i det øverste laget av jorda (så sies det) om høsten, slik at når du tar planter inn til overvintring bærer du også med deg neste vårs nye generasjon av udyrene. Naturligvis gjør ikke kvitflya skade på planter som står ribbet og beskjært i kjelleren, men det er ikke lenge etter at skuddene kommer, og der finnes nok grøntfor, så myldrer de fram. Ved ca 20 grader i planterommet formerer de seg med en ny generasjon ca hver uke til 10 dager!
mandag 27. juni 2011
Den vakreste blant de staselige
.
Nå springer peonene ut. Mine står i skyggen, og kommer derfor ikke i blomst før andre er visne.Og bedet skal utvides, og flere skal få plass. Det er der jeg lager avismur.
Kanske jeg prøver meg for fjerde gang på en trepeon også. Den siste kjøpte jeg samtidig med min søster på havemessa for tre år sida. Den kom ikke tilbake våren etter, men i fjor stakk den opp av jorda. I år er den borte igjen.
Kanskje jeg ikke hadde optimale forhold for den. Best å sjekke anvisninga på baksida før den plantes!
Søsteren min sin peon derimot står nydelig og tar i mot alle komplimenter, bukker og nikker i vinden.
søndag 26. juni 2011
En søndag i juni
.
Endelig var de store, orange valmuene ferdig blomstra, og jeg kunne ta fatt på en skikkelig rensk i maturtebedet. Riktignok står det fremdeles et par valmuer i full blomst i området rundt timianteppet, så her ble det ikke luka i dag. Urtenavnskiltene fra i fjor lyser opp i et ellers farvefattig bed! Ny av året er Sitronverbena til høyre i bildet uten navnskilt. Det er nå på plass!
Salviebusken som jeg fikk til 50 års dagen, var blitt et lite tre med kraftig stamme. Det hjalp ikke mot frosten i vinter. Nye salvier har tatt plassen: ananassalvie og solbærsalvie.
PS Rota til den gamle er fremdeles i jorda. Kanskje den bare trenger litt mer tid på å vise at den ennå er liv laga. Undere har skjedd før.... DS
Rabarbraen er best før midtsommer, og disse stilkene skal bli til rabarbrakake. Et av de store bladene hadde noen flotte tegninger som kunne minne om blomster. En liten hudfarva edderkopp vimsa veldig rundt den ene. Er det den som har laga kunstverkene?
Litt hvivinleske hører med i sommervarmen mens stilkene skjæres opp! Jeg hadde ingen kurv for hånda da jeg skulle bære stikene opp på verandaen. Jeg gjorde som i gamle, gamle dager. Brukte et stort blad!
Når jeg først har latt en rose som ikke er historisk, bli tatt inn i rosebedet, blir det fort til at enda en havner der. Jeg kunne ikke motstå Rhapsody in Blue. Har hatt en tidligere et eller annet sted.... Kanskje den dukker opp når den har fått en søster på besøk? De er bare helt praktfulle.
Jeg har tatt feil! Det var ikke Rhapsody in Blue den andre het, men Blue Moon... Noe blått var det i alle fall. Borte er den uansett!
Fra ni til seks til fem andunger...
.
og jeg håper inderlig at det blir med det. Nå er de så store at resten burde klare å stå i mot alle farer. Dunet har for det meste blitt til små fjær, og de er snart ungdommer. Det var nok den nysgjerrige... den som alltid tok sine egne veier, som er borte. For disse fem viker ikke fra mamma et sekund!
Nå har de til og med funnet en hvileplass utafor andehuset.
IF; Midsummernight
.
This week's topic is "Midsummer Night" suggested by Emily Dimov-Gottshall (http://www.gottshall.com/gallery/emily.htm).
"Why this is very midsummer madness" - William Shakespeare
lørdag 25. juni 2011
ABC-Skandinavia; Eukalyptus
.
Det var den franske botanikeren L'Hértier de Brutelle (1746-1800) som dannet ordet eucalyptus, som orderett betyr 'godt dekket', til eu , god , og kalyptein, å tilhylle. Grunnen til navnet er det hetteaktige lukkede blomsterbeger som løser seg opp som et lokk ved blomstringen. Det nevnte greske verbet kommer av den indoeuropeiske rot kel, å skjule.
Kilde: Levende ord av Johan H Rosbach
Fant fram dette bildet da Ilhja minte meg på..... at vi så koalaer i eukalyptustrærene på turen til Great Ocean Road på sørkysten av Australia i 2005.
Ukas ordtak
En svale gjør ingen sommer
Artstoteles
Avismur
.
Innimellom blogginga er jeg murmester. Så i dag at jeg burde mure en avismur bak peonbedet for der heller det så mye ned mot naboen at plantene lider av det. Mer jord trengs, men den bør ikke havne på naboens eiendom! Derfor satte jeg i gang med mitt tredje murprosjekt bygd opp av aviser.Den første muren bygde jeg for flere år sida etter et tips jeg leste om i en avis. Den er nå blitt solid og er overvoks av efaøy og kaprifolium.
Den er jo ikke like solid som en betongmur, likevel - den duger fint til å holde maturtebedet på plass sånn at det ikke siger ned til rododenronbuskene.
Neste bildet viser muren jeg lagde fjor. Den er ennå ikke blitt skjult av planter. Trodde sitrongresset skulle gjøre det, men gresset kommer nok ikke mer ...
De siste bildene er fra dages jobb ... som ennå ikke er ferdig.
Visene brettes mot midten og brettes igjen, vætes og legges i mønster der avisene overlapper hverandre. Holdes fuktig en dag eller to!
Hakkespetten som vi kan følge med på hva gjør, fra verandaen! Naboen byr på mat...
.
Midtsommernattfesten
.
Natta viste seg ikke akkurat fra sin lyseste side. Det var regn i lufta!
Noen av musikerne
Natta viste seg ikke akkurat fra sin lyseste side. Det var regn i lufta!
Det var full musikk ut i de sene nattetimer.
Noen av musikerne
Matbordet var dekket med sommerblomster
Fruen til 50-årsjubilanten er keramiker, og kruset jeg fikk å drikke av, var som 'skreddersydd' til meg med øyenstikkerdekor. Og rødvina fra Elne smakte som den skulle...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
.JPG)
