Bjørkeriset har lange historiske tradisjoner som trolig går tilbake til en hedensk fruktbarhetskultus og ritualer knyttet til våren.
Skikkene henspiller på overgangen fra vinter til vår.
Bunten med bjørkekvister også kalt ”livskvisten”, skulle vekke fruktbarheten spesielt for kvinner og husdyr.
Også jorden foran plogen, trær og andre dyr fikk seg en omgang med riset.
Fastelavnsriset kan kanskje ha sammenheng med at man skulle føle en viss smerte i solidaritet med Jesus som fastet 40 dager i ødemarken.
På 1700-tallet ble det vanlig at barna pisket foreldrene sine om morgenen. Som oftest ble bjørkekvister brukt. Det ble også vanlig å pynte risene med fargerike bånd, papirblomster og andre dekorasjoner.
Fastelavnsrising var enkelte steder en levende skikk langt ut på 1800-tallet. Det gjaldt å stå tidlig opp slik at man kunne gi foreldre eller venner ris på sengen. Noe dypere innhold enn morskap hadde ikke denne risingen.I Stockholm ble ferdig pyntede ris solgt fra 1870-tallet. Å pynte risene med fjær ble vanlig først på 1930-tallet
.JPG)
.jpg)
Tænk, ja, selvfølgelig tænkte jeg efter nogle sekunder, fastelavns-riset må have en historie, en baggrund, en tanke fra første gang der var nogen, der lavede sådan ét.
SvarSlettI vor tid er det forårstegn at tage grene af pil (eller elletræ) og sætte i en vase.