For flere år sida flytta jeg rosa fra et sted der jeg hadde planlagt elvesingelsti til rosebedet, i sørenden. Der ble det også planta en brudespirea. Den vokste og vokste på det nye stedet sitt mens apotekerrosa ble borte, trodde jeg. I går kveld da jeg tok en prat med rådyrbukken som kom streifende forbi, så jeg plutselig tre nydelige roser titte fram under spireabusken. Etter en sjekk på nettet fikk jeg håpet mitt bekrefta. Det var rosene som hadde overlevd og nå kom med blomster etter seks år! Gjett om de skal fram i lyset...
Dette er nyplanta Gertrude Jekyll,
og dette er Hans Gönewein.
Rosa Ozeana skal få klarte i rosetreet som nå er avblomstra. Det vil utvide "sesongen" midt i rosebedet. Håper den finner veien oppover og vil trives med vertskapet sitt! Gleder meg vilt til å se rosene bugne.