Her starter eventyrreisa på Silkeveien!

Vi ankom dessverre ikke på kamel, det hadde kanskje vært en mer behagelig måte å forflytte seg på? Veiene var veldig humpete store deler mellom Bukhara og Samarkand.

Og det er dette som møtte oss gjennom bussvinduet når vi nærma oss Kihva, byen bak murene.

Khiva er en liten by med knapt 50.000 innbyggere som livnærer seg av den gryende turismen.  Itchan Kala i Khiva var det første stedet i Usbekistan som ble oppført på UNESCOs verdensarvliste, det skjedde i 1991. 
På rundtur i gamle Khiva: 
Itchan Kala er den indre byen (beskyttet av murvegger, ca 10 meter høye) av den gamle Khiva-oasen som var det siste hvilestedet for karavanene før de kryssa ørkenen til Iran. 
Her er det godt bevarte eksempler på den muslimske arkitekturen i Sentral-Asia blant annet Djuma-moskeen med sine 212 tresøyler.

Koranskolen ble bygd i 1834 av  Khiva khanate khan, Alla Kuli. Den ligger mellom den overbygde basaren (Tim Alla Kuli Khan) og Østporten (Palvan Darvoza). Hovedfasaden har utsikt over gårdsplassen til Khodjamberdy Bey Madrasa .

Det kommunale biblioteket ble organisert i flere celler (Houjra) i første etasje. Det ble også grunnlagt av Alla Kuli og var åpent for studenter fra de forskjellige koranskolene i byen. Det ble finansiert på vegne av caravanserai av Alla Kuli og Tim Alla Kuli.

Fasaden er dekorert med Corasmia- like majolica i nyanser av svart og hvitt og blått. Mønsteret er i svart og hvitt, og spesielt forseggjort i tympanene og i de dobbelte buene, så vel som de tre fjerdedelene av portalens kolonner, en av de største i byen.

Bygningen måler 30 x 34 meter, med fire iwan, en på hver side. Kilde

Alla Kouli Khan Madrasa

Kalta minor minareten

Den gamle arresten, de var ikke alltid lovlydige der heller...