450 FOLK

Klipp

Hotel Mama blir huset vårt på Selbak kalt. Det er sønnene mine som fant på navnet, fordi det alltid er åpent for overnatting og god mat. Vi har tre biologiske sønner, en fostersønn og en gutt som bodde hos oss over en lengre periode. De har alle flytta ut nå, men yngstemann kommer ofte hjem i helgene. Da har han gjerne med seg en hærskare venner. Jeg er veldig glad i mennesker, alle slags mennesker. Antagelig har jeg det fra foreldra mine. Hjemme på Lisleby var det også alltid åpent hus. Alle var velkomne, ingen skulle være utenfor. Det var helt magisk å vokse opp i gata der, med idrettsforeningen Friggos og det hele. Som avdelingsleder i boveiledningstjenesten her i Brønnerødlia er jeg også opptatt av fellesskapet. For eksempel har vi jentene som jobber her akkurat vært i Riga sammen. Da tar gutta vaktene på dugnad. Noen av dem er medlemmer i pistolklubb og reiser av og til på stevner. Da er det vi jentene som trår til. Å si ja til en ekstra ungdom i huset eller gjøre en dugnadsinnsats, betyr selvsagt ekstra arbeid. Men det er det verdt! For selv om det bare er mannen min og jeg som bor i Hotel Mama nå, har vi alltid folk rundt oss – blant andre to herlige bonusbarnebarn. Det er lykke!

340: Liss Norsted, Selbak, født 1965 

Jeg er litt svak for disse små innleggene i lokalavisa. Det er det første jeg leser, kanskje helt naturlig siden side 2 er satt av til denne spalten som presenterer folk i Fredrikstad, gamle, unge, slitere, heldiggriser, grå og farverike mennesker, folk med og uten politisk innflytelse, stort sett "mannen i gata" som var tittelen til en oppgave elevene hadde til tentamen.