Norsk kultur; Karveskurd

Fant et utkast verd å publisere:

Karveskurd er brukt med noe forskjellig betydning i litteratur, men mest brukt om skåret dekor med geometriske motiver der sirkel og rutemønster kan trekkes opp med passer og linjal. Dekoren er utført med et karvesnitt – skjæring der snittet har skrå sider som møtes i en spiss i bunnen. Sidene kan være rette slik at snittet danner en v-form eller svakt buet slik at snittet blir lik tverrsnittet på en båt.
Dette er en enkel teknikk og dekor som verken krever store ferdigheter eller komplisert verktøy. Karveskurd kan skjæres med tollekniv og ofte også med bruk av stemjern. Men det er stor spennvidde i dekor og produkter fra arbeider med gode kunstneriske kvaliteter til enkel amatørmessig dekor.
Karveskurd er ikke spesiell for norsk folkekunst, og på 1700-tallet hadde vi også import av mangletre med karveskud. Karveskurd har vært og er stadig populær i folkelig ornamentikk i mange land. Selv om stilen og materialet varierer, må teknikken og dekoren kunne betegnes som universell. I Norge har karveskurd vært bruk i folkekunsten over hele landet, og den har vært særlig populær på Vestlandet. Karveskurd har vært mye brukt som dekor på øskjer, tiner og mangletre, men også på en rekke andre gjenstandstyper. Kilde

Et mangletre eller manglebrett (fra italiensk mangano "tøypresse" , via tysk mangel(e)n) er en glatt, flat eller svakt buet trefjøl med håndtak som sammen med en rund trestokk (kalt rull, kavle eller manglestokk), ble brukt til å rulle eller glatte tekstiler av lin og bomull. Et mangletre sammen med tilhørende stokk kunne kalles manglegogn eller mangletøy. Kilde