Grønn av misunnelse!

Hvorfor heter det å være grønn av misunnelse?

I Ordbog over det danske Sprog står det under adjektivet grønn om en hudfarge som virker grønnlig på grunn av sterk blekhet, «især fremkaldt af ildebefindende, dårligt humør olgn.». Grønn er ellers kjent som misunnelsens og sjalusiens farge. Hos Shakespeare er sjalusien et grønnøyd monster. Man kan forresten også være gul av misunnelse.
Vi tør ikke si om det finnes noen tilknytning til gul galle (gresk kole, som man før mente gjorde folk koleriske ‘hissige, oppfarende’) eller til gallesykdom (som man kan bli blek og grønn av). Kilde

Noen ganger kan misunnelse være nyttig å ha, det kan gi grønne fingre! Mer om grønn av misunnelse.

I alle år har vi hatt bare grønne vekster ved inngangen inntil for et par år sida da buskene ble for høye, og vi tok dem bort. To sommerfuglbusker ble planta til stor glede for alle sommerfuglene i nærheten. Også disse vokste voldsomt og ble i høst kutta helt ned - og bedet ble et bedrøvelig syn i våres. Bare lave nåltrær, en uttørka hassel og mynter sto der og gliste.
Jeg har en søster med grønne fingre som bor tre hus lenger opp i gata. Inngangen hennes er en fryd med et vell av blomster i alle farver og dufter. Der blir man virkelig ønska velkommen. Naboen hennes sa til meg at et sånt bed ville ho ha også. I år blomstrer det nydelig hos naboen til hennes egen store overraskelse. Til og med rosene blomstrer, det hadde aldri hendt før i hennes have.
Så ble det min tur til å være misunnelig! Og handlingens kvinne går til innkjøp av blomster som skal stå til sommerfuglbuskenes blå og lilla blomster, en estetisk opplevelse skal det være, ikke dårligere enn naboens og søsters!
Sommerfuglbuskene blir høye, og det måtte plantes i forkant og bakkant, men aberet der er mangel på regnvann siden takskjeggene er vide og det fra oven slipper ikke naturlig til. Det betyr mer "kunstig" vanning....
til glede for hasseltreet som er i ferd med å takke for seg. Det har vært livskraftig og holdt ut. Nå skal det belønnes for strevet.

Jeg har stor forkjærlighet for brudeslør (her Gypsophila). Har dem i blomsterkassene foran kjøkkenvinduene og i pottene på verandaen. Det var en selvfølge å velge dem for å få en forbindelse til den andre siden av inngangen. Programlederen Monty Don i Big dreams, small spaces, sier at det helst ikke bør være flere enn sju ulike blomster i et bed. Jeg har nå åtte, ni med sjølsådde akeleier -og elleve med sommerfulgbuskene og myntene.

Verbena med lilla blomster bare ropte på meg da jeg var og handla. Planta ble delt, og tre hengende potter ved inngangsdøra fikk også hver sin kvast.

Nellik har fått en renessanse og finnes nå i mange varianter med skjønne farver og vidunderlige lukter. Valgets kval ble tydelig da jeg sto med en rosa og en mørk rød i hendene. Den mørke vant!

Primulaen, Obconica Touch Me, har samme farve, og de kler hverandre godt. Et rosa innslag står den tette Krysantemum Frutenscens Farget for.

Centranthus r. Coccineus, sporeblomst, ble planta lengts bak pga høyden, sammen med en flott hagestokkrose, Spring Celebrites purple, som ennå ikke har rukket å komme i blomst. Begge tiltrekker seg både sommerfugler og bier.

Fra eget sortiment kommer nysådde stokkroser (neste års blomstring) og en Morning glory, Ipomoea purpurea, som jeg håper på får en nydelig lilla farve, for den kommer fra et frø som ved en tilfeldighet lå igjen fra tidligere år, blant smuss i bunnen av en eske.

Burgunder stjerneskjerm er tatt fra søsteren min sitt bed. Jeg har også supplert med en lysere rosa stjerneskjerm som vokste på en skyggefull plass ved steintrappa i haven. Kanskje den får det bedre her i morgensola.

Og de hvite, små, sjølsådde etter tidligere års margeritter, innbiller jeg meg, lyt stå... inntil videre! 
Den passer best i et maturtebed.... for det er matrem! 
Se medisinske egenskaper.

Skal lage et nytt innlegg om to uker, så det blir før og etter... på en måte!