Jonsok

Rød jonsokblom (Silene dioica/Melandrium rubrum, Lychnis dioica) er en flerårig plante av smelleslekta (Silene) i nellikfamilien som varierer i høyde fra 25 til 70 cm. Planten er lett kjennelig på de sterkt rød-rosa blomstene og blomsterbegeret med hårete stengel og motsatte, lansettformede blad. Blomstene kan også være hvite.

Rød jonsokblom er særbu, dvs. at det er hunnplanter og hannplanter. Hunnplantene kjennes igjen på de fem arrflikene som stikker ut av kronrøret og at begeret er mer oppblåst pga. kapselen som utvikles. Hannplantene har blomster uten oppblåst beger og lysegule pollenknapper som er synlige i kronrøret.

Rød jonsokblom vokser i hele landet i veigrøfter, i all kulturmark (beitemark, eng, åker) og på avfallsplasser og rundt industrifelt. Den kan forekomme i høyder nesten opp til 1780 moh.Kilde

Slekten Silene ble oppkalt etter Silenus, som var den lystige gud skogsområdene og fosterfaren til Dionysos i gresk mytologi.

På Isle of Mann  er S. dioica kjent som alveblomsten og blir knytta til alvefolket. Det betydde uflaks og sykdom å plukke den, fordi det ville gjøre alvene sinte.

I folketroa brukte alvene Silene til å beskytte honninglagrene sine.I diktet om Flora Gala (1808) av Maria Flaxman & William Roscoe, står det:

"Whilst Mushrooms & Mosses the company grac'dThe Catchfly as guard of the Honey was plac'd."

Catchfly er mest brukte navn på slekten Silene. Det henviser til en klebrig stilk og beger som kan fange små insekter som kanskje har fått nektar uten å pollinere blomsten, slik at det fortsatt vil være nektar som kan belønne et større pollinerende insekt, eller som fører til at en flue må slite for å komme seg løs fra blomsten som resulterer i en enda fyldigere pollinering. De foretrukne pollinatorene synes å være møll og sommerfugler som har en snabel de får tilgang til nektaren med.

Knust frø av rød jonsokblom har blitt brukt til å behandle slangebitt . Nektar av blomstene benyttes av humler og sommerfugler, og flere arter av møll suger saft av bladverket.

Den andre delen av det vitenskapelige navnet, dioica, betyr 'to hus ", og viser til det faktum at hvert blomsteranlegg  har blomster av bare ett kjønn, slik at to planter er nødvendig for å lage frø. Hunnblomstene har ingen pollenbærere, mens hannblomstene har bare en liten, ikke-fungerende arr.