Jeg trodde at alle de amerikanske bilene pussa og gnidd på til det nesten ble hull i karosseriet, men der tok jeg også feil. Ikke alle var velholdte og velstelte, bare bilen gikk framover så sjåførene ut til å være tilfredse.
Bilene på Revolusjonsplassen var unntakene, her skinte det i krom, så voldsomt at vi ble blenda, og solbrillene kom fram!
Vi tok drosje fra hotellet i Trinidad til et salsadansested utenfor byen. Bilen som kom for å hente oss, likna mer på et vrak enn en veteran. Sjåføren starta motoren ved å føye sammen to ledningsstumper under dærsjbordet. Vinduene kunne ikke sveives igjen. Det var jammen godt fordi all eksosen sev opp gjennom gulvet! Jeg var redd for at vi aldri ville nå helt fram til bestemmelsstedet.
Er det en amerikaner som skal til for å skape lykke for cubanerne?
I have enjoyed your photos very much from Cuba. I love old classic cars. I even love the rusty ones that I see on the old farm in North Dakota. Model T Ford's that are rust buckets and not going anywhere, but there is a certain beauty to them that I can't deny. Very interesting experiences driving in the taxi. Great post and photographs! I hope one day to visit Cuba to see for myself. Thank you for taking me there now :)
SvarSlettAmcarentusiaster hadde nok likt seg der tenker jeg! De ser potensialet i gamle rustne Amerikanske biler og har tålmodighet til å pusse de opp, så de blir gode som nye! Ha fin kveld :)
SvarSlettWhat magnificent cars!
SvarSlettFor noen biler! Jeg har en venninne som vil elske disse bildene. Jeg skal tipse henne om innlegget ditt.
SvarSlettMen med slike biler må det da bli mange ulykker? Jeg blir berørt av dette. Hilsen Tove